-
Dempet togtuting
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg syklet i den stille, mørke kveld i Buskerudveien. Da boret plutselig en ulende lyd nådeløst og skjærende gjennom stillheten: toget tutet på høyeste nivå, flere kilometer unna, på Pukerud. Alle skjønner at toget må varsle ved usikre planoverganger, men er det nødvendig å tute oss øra fulle? Eller er det slik at tuten har én innstilling – ekstremt høyt? Jeg ser for meg gamlemor hopper høyt i senga, lillegutt setter maten i halsen, fuglene slenger vingene foran øyne og ører, og ikke bare haren, men også hesten opplever galopperende harehjerte. Toget er miljøvennlig, men den høye tutinga er miljøstøy, noe mennesker og dyr…
-
Grete Waitz med forviklinger
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Toget fraktet oss til hovedstaden og til Grete Wailtz-løpet. Det var lørdag. Det var mai. Og det var strålende sol. Etter en grunntrening på et par korte og spurtsterke joggeturer var fysikken sånn passe klar til årets Grete Waitz-løp. I nye, rådyre joggesko og med joggedress fra Røde Kors, og med en smørblid datter Nitter i knoppskytingsalderen – selvsagt uten teit treningstøy på – var vi klare til å befraktes inn til hovedstaden per tog. Vi skulle løpe sammen med fem stykk kolleger med oransje t-skjorter, som hadde skjønt viktigheten av å synes i mengden av 44.000 kvinner i alle aldre og fasonger. De…
-
Inter-Rail og reint sengetøy
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Ut i verden den vide. Hvor alt går på skinner. Vi var tre jenter i vår beste alder: Tenåringer, reiselystne, nysgjerrige, uhøytidelige og røffe. «Ryggen rak og blikket fritt, ja, slike kjekke jenter det vil gamle Norge ha», sang vi for full hals. Ola-bukser med påsydd norsk flagg på låret, t-skjorter og svære ryggsekker. Inter-Rail-billetten hadde vi kjøpt med selvtjente penger. I uker hadde vi levd med hodet ned i grønne jordbærplanter. Plastkurver ble fylt med røde og søte jordbær, som ikke fristet jordbærpikene til noen gratis munnfuller. Synet var mer enn nok. Vi jobbet oss oppover radene med en solsvidd rygg og ømme,…
-
Ventet, verdsatt og velkommen
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Dette året har stått i reisens tegn. Jeg har vært så heldig å farte land og strand rundt, både i inn- og utland. Nå på tampen av året er tida kommet til å ankre opp i hjemlige farvann, krype opp i den trygge og gode sofaen, mens høstregnet spruter i asfalten og vinden uler i de bladfattige trærne utenfor stuevinduet. Ved hjelp av bilder og ord legger jeg på ny ut på reise. For en reise er tredelt: du gleder deg til ferien, du er i den og så koser du deg med de gode minnene etterpå. For minnene strømmer på i det jeg…