Nevenyttige tremenn på Fjell

Tekst: Birgitte Simensen Berg

Det er ikke alle som får eksportert sine håndarbeider til Amerika, Russland og Sverige, men det gjør fire nevenyttige karer fra Fjell Eldresenter.

Jeg banker på
og døra fører inn i et rom med høvelbenk, dreiemaskin og verktøy på veggene. Jeg merker med en gang at her er det godt å være – en følelse Johansen, Myhra og Nilsen uttrykker i klare ordelag: Her trives vi! Nesset, med fornavn Arne, er det eneste bladet som mangler på firkløveret denne tirsdag morgen. For det er en trofast guttegjeng som samler seg i Laur. Grønlands vei 26. Fra mandag til fredag, fra klokka 0900 til 1400, trylles det fram de flotteste gjenstander av simpel bordplank.

Klokker med sirlige utskjæringer og i forskjellige størrelser, krakker, fuglehus, mangletre, støvelknekter, hyller, lampetter, boller og fat, skjeer, serviettholdere og mye mer er til salgs for en billig penge. – Folk vet ofte ikke hva de skal kjøpe i dag, sier 81-åringen Kristian Myhra, som mener at det absolutt er marked for hjemmesnekret, solide bruksgjenstander. Dessuten tar karene hånd om småreparasjoner, som sliping og liming, for folk i nærmiljøet.

– Maskinene du ser i rommet her har vi kjøpt for pengene vi har tjent på salget vårt. Ingenting går i egen lomme, sier Myhra. I tillegg er salgsfortjenesten med på å finansiere turer for pensjonistene i fjellområdet.

Greit å ha et sted å gå til
om dagen, sier Kristian Myhra. Han har lengst fartstid med sine sju år ved verkstedet.

Er man blokkbeboere slipper man både å tenke på løvraking og snømåking.

– Det var rart å være pensjonist i begynnelsen, minnes Kristian. – Det er ofte trist er å være hjemme når kona er på jobb. Så det er godt å komme seg ut, sier Roar Nilsen, som ikke får fullrost nok det gode, kameratslige miljøet på verkstedet.

– Det er helt topp!, sier han med et smil. – Dessuten er vi griseheldige som får være her uten å betale husleie og strøm, understreker Roar. Jorunn Larsen fra Nærmiljøkontoret forteller at huset – som før var en stiftelse – nå er kommunalt, men er ment å være en frittstående organisasjon, som står på egne bein. Guttas åtte bein virker solide nok. I tillegg til direkte salg fra verkstedet, får man også inn inntekter via basar og utlodning. Det svake kjønn glimmer med sitt fravær.

– Kvinnene holder til nede på Bingoen, sier en av karene. Han røper at det var en kvinnelige rosemaler innom en gang, men det ble dessverre bare en kort gjesteopptreden.

Vi prater minst mulig
når vi jobber, sier Kjell Johansen. For når maskinene durer og går i det lille lokalet er vanskelig å bli hørt. Dessuten krever arbeidet full konsentrasjon. Men rundt 11-tida kommer termosen fram, for da er det på tide med en liten kaffetår. Da blir det også liv i snakketøyet: Aktuelle samfunnsspørsmål tas opp, og morsomme historier og hendelser går fra mann til mann. Men de flittige hendene hviler ikke lenge.

De er altmuligmenn tremennene på Fjell, selv om Kjell Johansen er spesialist på dreiing, Roar Nilsen og Arne Nesset på treskjæring, mens Kristian Myhra er spesialist på rubbel og (planke)bit. Da Kjell startet opp i verkstedet for cirka 3 år siden hadde han aldri vært borti trearbeid før.

– Dette greier du, sa Kristian. Og det gjør Kjell Johansen til gangs.

– Skriv at vi trenger rekruttering til verkstedet vårt, sier Roar Nilsen. Det gjør jeg. Så takker jeg for meg, lukker igjen døra til det varme rommet og begir meg ut i vinterkulda.

Publisert i 1997.

Legg igjen en kommentar