Tekst: Birgitte Simensen Berg

Frivillighetssentralen Drammen har sine lokaler i Fløyas hvite, gamle og ærverdige trebygning. I 2. etasje blir man ønsket velkommen med åpen dør og åpne armer: En møteplass for de som vil hjelpe og de som ønsker å få hjelp.

Fakta:

Frivillighetssentralen i Drammen legger til rette for at den enkelte kan utvikle og nyttiggjøre seg sine ressurser til beste for seg selv og sine medmennesker. Frivillighetssentralens arbeidsliste er lang:

1) utkjøring av varm mat til hjemmeboende

2) turer

3) trivselstiltak

4) kafé

5) frivillig team

6) formiddagsbridge

7) canastagruppe

8) seniordans

9) trim for eldre

10) kakelevering

11) førjulsfest

12) angstringen

13) samtalegruppe Al-Anon

14) tysk samtalegruppe

15) samarbeid med frivillige organisasjoner

16) kurs/møter

Positive tilbakemeldinger
Frivillighetssentralen er aktive på mange områder, og tilbakemeldingene er mange:

– Jeg følte meg friskere, gladere og lo mye. Flott for helsa. Fint å komme seg ut og bli vel mottatt, sier noen seniordansere.

– Godt miljø. Trivelig. Ikke så seriøst. Kan skravle mens vi spiller. Svært sosial matpause. Blir i godt humør av å komme hit, er noen av bridge- og canastaspillernes kommentarer.

– Jo, vi får mange positive tilbakemeldinger, sier Grete Haugberg, leder for Frivillighetssentralen Drammen.

– Vi har en evaluering cirka hvert halvår, hvor tiltak som fungerer får fortsette, mens vi legger ned tiltak som ikke er liv laga. At det er liv og røre viser ukeplanen: Mandag: døvblinde med formiddagstreff, tirsdag: canasta, onsdag: samtalegruppe for pårørende til alkoholikere og folk med spiseforstyrrelser, og enesamtaler med folk som har mistet noen, torsdag: canasta, lappegruppe og tysk samtalegruppe, fredag: bridge. Gode tiltak vokser og gror, og setter sine spor rundt i lokalmiljøet: besøks- og ledsagertjeneste, organiserte fellesturer og hjelp til praktiske oppgaver som hagearbeid.

 

Sorg er ingen sykdom
Thor Egil Hansen er koordinator og med i styringsgruppa for Sorg og Omsorg.

– Alle henvendelser om sorg, som tap av ektefelle eller andre familiemedlemmer, skilsmisse og sorg ved selvmord, tar jeg meg av, sier Hansen, som tidligere har jobbet i Røde Kors, Katolske Caritas både nasjonalt og internasjonalt og som fengselsbesøkende. I fjor hadde Thor Egil Hansen 25 henvendelser. Noen ble fordelt i grupper, mens andre krevde individuelle samtaler. Per i dag er man i gang med fire grupper, mens tre går til personlig samtale.

– 80% får hjelp gjennom samtale, for sorg er ingen sykdom. Sorg bør blottlegges, forklares og ufarliggjøres. I en sorgfase er den emosjonelle biten viktigere enn intellektet. Dessverre er dagens mennesker dårlig rustet mot traumatiske opplevelser, sier Thor Egil Hansen.

Publisert i 2000.

 

Fototekst:

Mennesker i sorg kan få god hjelp av Thor Egil Hansen.

 

Lappegruppe

Symaskin, tøybiter i forskjellige størrelser, nål og tråd. Lappegruppa er i sitt rette element. Unni Jensen og Anne Sæther får god hjelp av instruktør Synøve Flaten i den fargerike tøyverden. – Vi hjelper alle til og finner på hva vi skal lage, forteller Synøve. Ved hjelp av lappeteknikk tryller håndarbeidskvinnene fram blant annet flotte puter og brikker. – I første omgang lager vi ting til oss selv, men etterhvert ønsker vi å gi bort arbeidene, for eksempel til forskjellige institusjoner i Drammen, sier Anne. – Vi møtes en gang i uka fra kl. 1000-1400, sier Unni, – og vi har med nistepakke. Alle tre syns det er koselig å sitte sammen og jobbe. – Det sosiale er viktig. Vi er blitt en sammensveiset gjeng, noe som er veldig positivt, syns Anne og sitter klar ved symaskinen.

– Vi drikker kaffe både når vi kommer og før vi går hjem, sier Synøve, før hun ivrig dukker ned i en av to sekker fulle av fargerike stoffbiter.