Pensjonisttilværelsen – på livets lyse side

(Knep fra boka til Whichelow og Haskins).

Spiller du kortene dine riktig, kan dette være noe du kan holde på med i flere tiår.

Endelig kan du innrømme at du ikke hadde noen anelse om hva jobben din gikk ut på de siste 40 årene.

Endelig er du din egen sjef.

Kommunens kontaktperson – når du begynner å se deg rundt blir det mange ting du må melde fra om.

Den bistre, beigekledde gamle kråka som bruker pensjonistlivet som unnskyldning til å bli en vedvarende klageprodusent.

Ikke glem å skru av vekkerklokka som har ringt til fast tid hver morgen i 60 år (også skoletida er med.)

Ikke bli arrestert fordi du cruiser opp-og-ned i Storgata.

Ikke drøm om at statsministeren ringer og bønnfaller deg om å gå på jobb igjen, fordi uten ditt bidrag kollapser samfunnsøkonomien.

Ikke drøm om å få jevnlige telefoner med bønn om råd fra presidenten i USA, Paven og Dalai Lama.

Pensjonisttilværelsen er et tegn fra himmelen om at du er bestemt for et bedre liv.

Prøv å være med på noen utfordrende opplevelser du ikke har forsøkt før.

Pensjonistlivet trenger ikke bare bestå av gåturer, hagearbeid og barnebarn – det kan også bety lek, fest og underholdning.

Det er ikke slutten på arbeidslivet, det er begynnelsen på et liv uten arbeid – nyt det!

Skriv en årlig feriekalender, hvor du gir deg selv fri alle dager, hele året!

Sjekk alltid kalenderen din før du noterer nye avtaler (selv om alle dager er ledige.)

Gå ut og nyt å gjøre ting du elsker – hver eneste dag.

Kle deg for en dag på kontoret, gå, sykle eller kjør dit, og gled deg over å kunne gå, sykle eller kjøre rett forbi uten å gå innom.

Sett deg i bilen og se om du kan ta en sladd utenfor rådhuset.

Tøfler blir det mest velbrukte fottøyet i garderoben din.

Eldre mennesker er mer følsomme for effekten av alkohol – like greit siden ei flaske vin koster en halv ukes pensjon.

Hold blodtrykket i sjakk når du ser lønnsslippen for din første pensjonsutbetaling.

Jeg trodde aldri at jeg kom til å si det, men ungdommen har rett: Det er jo ingenting å finne på her!

Kjør en biltur i rushtida og minn deg selv på at dette pleide du å oppleve to ganger hver dag.

Sett deg på en benk ved veien og se hvor sinte bilførere blir på hverandre i rushtida.

Ta en tur på arbeidsformidlinga og se de utrolig fæle jobbtilbudene de har.

Møt dine tidligere arbeidskamerater og hør – i en halv time – dem klage over hvor vanskelig sjefen er.

Ikke legg et teppe over beina, la heller beina svinge seg på teppet.

Du kan få vondt i ryggen av å bøye deg for å lese lavhengende informasjonstavler på alle museene og historiske minnesmerkene du besøker.

Nå betyr det ingenting om Stortinget bestemmer seg for å heve pensjonsalderen.

Legg igjen en kommentar