Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg
Gågruppa Alperosene har i august hoppet fra øy til øy: Tenerife og La Gomera. Sistnevnte ble nok favorittøya med sine mektige fjell og rolige landsbyer i bukter og fjellskråninger. Også på Tenerife kan stifinnere rusle i rolige omgivelser utenfor de store turistbyene, hvor bading og soling står i fokus.
Alperosene Berit Jokstad, Wenche Holtungen, Birgitte Simensen Berg, Vera Gabrielsen, Turid Kristoffersen og Unni Folkedal i høydetrening i regnskogen Parque Nacional de Garajonay på La Gomera.
Tenerife
Øya er den største av de sju bebodde Kanariøyene, og vi beveger oss i tre himmelretninger. Vi går kyststien i sør som er godt merket, fra El Médano til Los Abrigos, en seks kilometer tur som går forbi stranda Playa de la Tejita med svart sand.
Dette området er et eldorado for kitsurfere, og vel framme i Los Abrigos er det mange fristende fiskerestauranter, hvor blant annet paellaen kommer på bordet. til Masca, en by som ligger på kraterkanten, er stengt, så vi tar båt fra Los Gigantes for å komme til foten av fjellmassivet. Her kan du apekattklatre i ravinen som fører til topps, og kommer du deg vel ned igjen kan du ta deg et velfortjent bad i det grønnblå havet.
Pico del Teide er verdens tredje største vulkan med sine 3.718 meter over havet.
Pico del Teide – Spanias høyeste fjelltopp på 3.718 meter over havet og verdens tredje største vulkan – er et must å besøke. Skal du helt til topps må du “bestille” gåtillatelse uker i forveien. Eller du kan gjøre det på enkleste måten: ta taubanen Teleférico. Du blir fraktet opp 1.199 meter på åtte minutter og da er du på nøyaktig 3.555 meters høyde uten å anstrenge deg. Den tynne lufta kan allikevel merkes på pusten.
La Gomera
Den runde øya er den nest minste av de bebodde øyene. Som norsk føler du deg neste hjemme på La Gomera. Ferja, som frakter passasjerene fra Tenerife, er eid av Fred Olsen, og i havnebyen San Sebastian er også ei av gatene oppkalt etter ham. I tillegg til Olsen er Christofer Columbus en kjent mann i byen. Her er hans hus og hans brønn, der han slukket sin tørst før han la ut på oppdagelsesferd over Atlanterhavet i 1492.
Brønnkarsesuppe smaker bedre enn det ser ut til. Man klarer seg heller ikke uten mat og drikke i 2014:
Brønnkarsesuppa hos La Molina i den søvnige fjellandsbyen Agulo er kjent, og blir servert med rå løk, geitost og maismel. Full av vitaminer får vi vite av kelneren opp til flere ganger. Og med alle B-vitaminene i ølet blir vi sunnhetens apostler resten av den dagen. På vår vei passerer vi både banan- og tomatplantasjer, i tillegg til mais og druer, så her kan man lett få frukt og grønt på tallerkenen og vin i glasset.
Vi lytter etter plystrespråket El Silvo, et språk som ungene i dag lærer på skolen og som står på UNESCOs verdensarvliste. Plystring var en praktisk kommunikasjonsform på grunn av dype daler og dårlig framkommelighet, men jeg regner med at det stort sett var korte beskjeder – kom hjem til middag og kaffen er klar – som ble plystret mellom fjellsidene. Dagens unge bruker det vel som et sjekketriks og plystrer komplimenter i vilden sky.
Tåkehavet bølger seg grasiøst nedover fjellsidene og gir fuktighet til flora og fauna i Parque Nacional de Garajoay på La Gomera.
Parque Nacional de Garajonay med sin regnskog ligger på 1.487 meter. Plutselig blir vi for tynnkledde i kortermet trøye og shorts. Varme jakker må fram og det er lurt å ha joggesko eller fjellstøvler på beina. Tåkehavet bølger seg grasiøst nedover fjellsidene og gir fuktighet til flora og fauna. Det er spesielt å vandre i samme type skog som det var sør i Europa i eldre tider.
Så neste gang du er på ei av Kanariøyene, la strand være strand i noen timer, ta beina fatt og nyt naturen i langsomt tempo. Turguide til Tenerife av Anita og Birger Løvland kan anbefales. Les om turen i Byavisa 20. august 2014.