Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg
Fra å gå på tå hev, å trekke inn magen og å holde pusten til å kaste seg uti det. Morgen, middag og kveld. Overgangen er stor – fra å hæle i Drammensfjorden til å bade i innsjøen Orta i Nord-Italia.
15 år på rad har gågruppa Alperosene vandret både i inn- og utland. I år gikk turen til Lago d’Orta og Lago Maggiore i Nord-Italia. På toppen av Sacro Monte, som står på UNESCOs verdensarvliste, ses fra venstre Vera Gabrielsen, Berit Jokstad, Unni Folkedal, Wenche Holtungen og Birgitte Simensen Berg.
Vi svømmer sakte i land og finner merkede stier i åssidene, og fra diverse utsiktspunkter har vi flott utsikt over Lago d’Orta, øya San Giulio, grønne åssider og gråblå fjell i det fjerne. Vi går på stier, som gjerne begynner og slutter på samme sted. Stiene er stort sett godt merket. Vi tar den tida det trenger og haster ikke i varmen. I hager og på marker vokser kiwi, tomater og druer, og tilværelsen tonesettes av bjeffende bikkjer og klukkende høner.
Vi beveger oss over til den andre sida av åsen, til innsjøen Maggiore og byen Stresa. Og blir slett ikke stressa i Stresa. Da vi tar vannveien til de tre øyene Isola Madre, Rocco Borromes og Isola Bella er det fint med vind i luggen. Bella, bella – her er det vakkert: Et fantastisk slott med et overdådig interiør fylt med møbler, malerier og glitrende prismekroner. Slottet er omkranset av en veltrimmet hage med sirlig klippede trær og busker, stier på kryss og tvers, rislende springvann og terrassehagene ut mot sjøen er fulle av velduftende fargeprakt.
Isola Bella, med slott og hageanlegg, er ei av tre vakre øyer i innsjøen Maggiore.
I Orta kan du nyte stillheten i brolagte og smale gater, og få innblikk i stedets arkitektur og historie. På det hellige fjellet, Sacro Monte, er det plassert 21 små kapeller. De har vakre fresker og livfulle terrakotta-skulpturer i menneskestørrelse, som forestiller livet til Frans av Assisi. De helt spesielle kapellene står på UNESCOs verdensarvliste. Og er du først på det hellige fjellet, så vend også blikket utover innsjøen. Den er himmelsk.
Øya San Giulio har én restaurant, ett kloster og smale gater med skilt, hvor du kan lese sitater som beriker sinnet.
På motsatt side, over landsbyen Pella, ligger kirken Madonna del Sasso. Kirken blir også belyst om kvelden i likhet med bygningene på øya San Giulio. Siden vi er i det sakrale hjørnet, rusler vi i sakte tempo opp til Madonna-kirken. Heldigvis er det flere drikkefontener og én ølpost på vei oppover. Disse finner vi lettere fram til på nedoverturen. Merkelig nok er det like varmt både i oppover- og nedoverbakker. Vi blir oppfordret til å smake på isen i Pella, og vi er ikke vanskelige å be. Den skal visst være helt spesiell. God var den, men om den skilte seg ut, klarte ikke min gane å smake seg fram til.
Serveringsstedene kan se beskjedne ut fra gata, men la deg ikke lure til å gå forbi. De har gjerne en oase av en bakgård, hvor en iskald øl eller hvitvin smaker ekstra godt under en skyggefull parasoll av drueranker. Maten er god. Mens olivenolje brukes mye i det italienske kjøkken, bruker man i den nordlige delen av landet mye smør i matlagingen. Ølet er godt og vinen er god, ja, alt faller i smak. Spisestedene rundt Piazza Motta blir flittig besøkt, og på de fleste stedene serveres p-mat: pasta, pizza og pølse. Men prøv fisken: den kan anbefales.
Pasta al dente og sjømat – godt og mettende.
Dag etter dag henger sola rett over hodet på oss, så kroppen kaster ikke mye skygge der vi trasker opp, bort og ned åssider. Sola er en varm og en tilstedeværende venn fra start til mål – det skal den ha.
Når turen er over er vi slitne og svette, men da er det bare å stupe uti det krystallklare vannet. Et vann som ber oss om å bli. Mille grazie, Italia – vi kommer gjerne igjen!!!