Kakeboksens klagesang

Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

pepperkaker

– Nå fru Jensen, har De bakt du?
Og fru Olsen, baker fattigmann ser jeg.

– Hva med Dem, fru Hansen? Alle sju slaga, de ligger pent på rad og rekke i fryseren allerede. Nei og nei.

På øverste hylle i matskapet står den røde kakeboksen og rister utålmodig på seg. Synes visst det er på tide at den blir fylt enten med sandkaker eller smultringer.

Hos meg ligger kjevla urørt på bunnen av skuffen. Både min utearbeidende mor og svigermor har bakt, svigermors mor også. Tanter i øst og tanter i vest har trukket gyldenbrune, velduftende småkaker ut av komfyren. Til og med søster står opp halv seks hver morgen for å få sin ettårige sønn til dagmamma og seg selv på jobb, har bakt. Meg sjøl, som kun har ett barn og en ektemann og ingen utejobb, har ikke bakt.

Kakeboksen skramler høyere og høyere for hver dag som går. Tida fram til jul går så fryktelig fort, mener kakeboksen, så se nå og lag en kakedeig.

Hvorfor finner jeg da ikke fram kakeoppskriftene? Grunnen er at jeg ikke har hatt lyst til å bake – ennå.

På lørdag formiddag får vi bestandig besøk, noe som er riktig koselig. Fant ut at vi trengte noe til kaffen og løp ned til butikken på hjørnet. Ferdigbakte pepperkaker kom jeg hjem med.

Bestemor kom innom. Hun drakk sin kaffe og spiste sin pepperkake. Hun sa ingenting, men jeg tror hun synes at sånt noe kunne jeg fint ha bakt sjøl. (Hjemme hadde hun bakst til heving, bare for å nevne det).

Litt senere kan tante med datter. Pepperkake kom igjen på bordet. Og tante åpnet munnen. Nei, bake måtte jeg gjøre. Kjøpekaker til jul, fy og fy Lettvint, prøvde jeg meg. Lettvint, hvorfor skulle allting være så fryktelig lettvint. Fram med melposen og miksmasteren, fikk jeg beskjed om.

Så da så, får vel servere hjemmebakst neste gang hun kommer på besøk.

Publisert i Drammens Tidende.