Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg
Møter kan være så mangt. Jeg snakker ikke om å møte veggen, eller møte seg sjøl i døra. For ikke å snakke om å møte seg sjøl i speilet, som kan være spesielt ille om morgen. Nei, jeg vil snakke om å møte andre mennesker.
Et møte kan etterlate et kort tankeblaff eller et eviglangt minne. Et minne som du gjerne vil holde fast på – gjemme trygt og godt inne i hånden. Eller et minne du vil bli kvitt fortest mulig – knipse vekk med fingrene. Og borte er det for evig og alltid. Forhåpentligvis.
Et møte kan være spennende eller forferdelig. Det kan gi glede eller angst.
Livet er fullt av møter. Hver dag møter du ukjente eller kjente. Noen møter får øyet til å hvile litt i den andres ansikt, mens andre møter får øyene til å flakke. Noen møter får kroppen og armene til å åpne seg, mens andre møter får kroppen og munnen til å lukke seg. En kald skulder og en avvisende rygg straffer og sårer. En favn. En klem. Humør og humor. En trillende latter. Glimt i øyet og smil om munnen har tiltrekningskraft. Skaper en magisk sirkel, som vi gjerne vil være innenfor. Et bord med mat og drikke, hvor en stol trekkes fram. Du er velkommen – sitt ned og bli en stund. Et møte hvor tonen er vennlig og god, og du er én av mange. Går du, står en stol tom. Noe mangler – et savn.
Dagene driver av sted med oss ombord. Med varierende møtested og -tid. Noen banker på, og du lukker opp og slipper gjesten inn. Eller du låser og møter mennesker utenfor din egen stuedør. Du reiser til nære og fjerne himmelstrøk, og fyller reiseveska med mange opplevelser. Hva sitter igjen når du er vel hjemme og kofferten er pakket opp? Møtene. Menneskene. Morsomhetene. Minnene. De som gir deg noe spesielt. En gave som ikke kan eller skal pakkes inn. Noe verdifullt. Som gir mersmak. Du ønsker å oppleve flere møter. Flere mennesker. De er der ute og bare venter på deg. Ta imot deres framstrakte hånd – den varmer. Vær trygg.
Et smil smitter, og et flørtende blikk tenner en gnist. Tankene settes i bevegelse. Rytmisk. Som et musikkstykke. Dirigenten svinger taktstokken. Noen møter brenner seg inn. Setter spor. I et uoppdaget, spennende og åpent landskap. En ny livsvei kan stakes opp. Gi ettertanke. Gi ny framtid. Griper du den? Tar du sjansen?
Det morsomme og spennende ved å leve er ikke å vite hva som ligger bak neste sving. Men én ting vet jeg. Der framme ligger det mange nye møter og venter. Nye mennesker. Flere opplevelser. Jeg ser deg der framme og kommer deg i møte…
Publisert i Drammens Tidende og i Klassekampen.