Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Godlukt fra syrin er deiligere enn den dyreste parfyme.

Kvinnenavnene Mai og Juni avløser hverandre. De går arm i arm som bestevenninner, og det er milde og søte drag i lufta. I juni står alt i blomst, og godluktene er deiligere enn de dyreste, franske parfymer. Syrin, kaprifol og jasmin. Nydelig lukt og vakkert syn. Blomsterenger og store buketter med markblomster i alle regnbuens farger.

I hagen er det også et fargerikt skue. Blomster og busker konkurrerer med hverandre om hvem som er vakrest i hagen her? De har alle sin sjarm og sitt særpreg, og fortjener både pris og hederlig omtale. Plomme- og epletreet har hatt sin korte og  hektiske blomstringstid, og blomsten er blitt til en liten, sur kart som skal vokse seg stor og søt utover sommeren og høsten. Fuglene kvitrer og plasker fornøyde rundt i vannskåla. Bortover hellene hopper en tjukk gråspurv, men en fornem og smekker linerle tripper etter med stjerten dansende taktfast opp og ned. De er så forskjellige: den ene søt og andre pen. Så flyr de begge av sted. Det er varmt nok og det er mat nok, og livet er bare herlig for små og store med to eller fire bein – med eller uten pels eller fjær.

To fjærkledde koser seg i sola med utsikt til vannet – kanskje tvillinger?

Juni er den første sommermåneden – min måned – for den er jeg født i og har født i. En sønn. Juni er måneden for avslutninger og noen ganger avskjeder. Det er sommeravslutning på skole og jobb, og vi feirer med vitnemål og lykke til videre med studier og nye kamerater. Late feriedager er innen rekkevidde, og for noen betyr det reiser i inn- og utland. Nå skal drømmen vi hadde på kalde og mørke vinterdager endelig realiseres, og forventningene er høye. Fotoapparatet lades og sommertøyet legges pent i koffert eller sekk. Og hvis passet er gyldig og billetten kjøpt inn, er det bare å vri om husnøkkelen og sette kursen mot spennende ferieeventyr.

Barn i barnehage og i skole ser fram til sommerferien.

Noen ganger gir pinsen én ekstra fridag i juni og gjør overgangen fra mai med alle dens fridager ikke skal bli så stor. Det er fort gjort å bli bortskjemt, men nå må de fleste av oss jobbe litt før vi tar ferie i slutten av juni eller i fellesferiemåneden juli. Andre venter med ferien til august, for å ha den til gode – fint å stikke av når alle de andre kommer tilbake.

Nå inviteres det til hageselskap: Under en høy og blå himmel. I en stor og travel by. Under et grønt og knudrete plommetre. I en liten og lun hage. På en hvitmalt benk. Ja, her har vel de fleste lyst til å sitte en lys kveld i junimåned? Hagestua er stor og fin med grønne vegger og blått tak – heggen skjermer så godt og himmelen gjør at det er stor takhøyde. Det virker som om folk har bedre tid om sommeren – kanskje fordi både dag og kveld har flere lyse timer? Man har som regel tid til ett glass til og en ekstra matbit. Kanskje et kjøttstykke rett fra grillen? Og en grønn salat med friske grønnsaker og spennende urter. Til dessert smaker det godt med jordbær og fløte. Vi kommer alltids tidsnok i seng, og det er lenge til mørket senker seg over det grønne landskapet.

Jordbær smaker godt – enten alene eller badet i fløte. Eller is?

Det er lett å stå opp om morgen og vanskelig å legge seg om kvelden. Dagene er lange og lyse, og man føler seg gjerne sunn, lett og brun. Kveldene tilbringes på balkongen hvor kveldssola skinner ekstra lenge. Der er det bare godt å være til: en fredet plett, hvor man slapper av med et lettlest ukeblad eller ei spennende bok. Og et glass leskende drikke. Fra tid til annen skuer man utover et blomsterhav av blekfiolette syriner, som bedøver oss med sin søte lukt. I det fjerne høres kirkens klokkespill, og lyden fra den travle byen dempes i det sola tar på seg sin røde nattskjorte med striperi guloransje, og går til ro bak åskanten.

På nattbordet ligger stafettpinnen – klar til høysommermåneden, som ligger og venter i startgropa.

Publisert i Klassekampen.