Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Bjørn Eidsvåg på Drammen Elvefestival.

Bjørn kommer. Han er kraftig. Kledd i svarte sko, svart dongeri, svart t-skjorte og svart jakke. Bøyer seg ned og tar imot applausen med åpne armer. Så fester han kassegitaren i lærreima, fingrene finner strengene, musikken trylles fram og inn i våre vidåpne ører. Tekst og melodi passer som hånd i hanske. Vi nyter. Vi lar oss imponere.

Bjørn kommer. Han er kraftig. Kledd i rød, stram trikot. Blått og hvitt i alt det røde. Gule briller. Folk strekker hals og venter at han hvert øyeblikk skal komme rundt svingen. Bruset kommer samtidig med Bjørn. Folk halser og heier. Sammenbitt, med øynene ned i den hvite snøen, jager Bjørn framover. Heiaropene bærer. Musklene spiller under trikoten. Veltrent. Vi lar oss imponere.

Bjørn kommer. Han er kraftig. Kledd i brun, tjukk pels. Han lunter framover i den tette krattskogen. Snuser opp i lufta. Lager lyder som kommer dypt der innenfra. Sulten og tørst. Alltid på jakt etter noe å putte i munnen. En trost flakser opp. Bjørnens ører blir urolige. Så setter den i et voldsomt byks. De kraftige beina bærer lett den store, tunge kroppen. Bjørn farer raskt framover. Vi lar oss imponere.

Svetten er kommet fram på panna. Han er varm. Av spillinga, av synginga og av alle lyskasterne. Publikum nynner med og klapper takten. Bjørn blunker og smiler til takk. Og gir alt. Vil vise seg fra sin beste side. Vil vise oss hvilke fine melodier han nettopp har laget. Og har noen melodier på lager som han blåser støv av. De glitrer og funkler fremdeles. Vi sitter så  lunt, mørkt, trygt og varmt der nede i salen. Og vi lar oss underholde. Uten å anstrenge oss.

Kilometer etter kilometer. Mil etter mil. Skia glir lett i de velpreparerte sporene. Svetten tegner et forsiktig mønster på ryggen. Han er varm. Av kraftige arm- og beintak. Pusten går fort og rytmisk. Pusten kan ses. Publikum heier fram sin yndling. Han trenger all den støtte han kan få, enda han fint kommer seg i mål på egne ski. Han smiler. Skøyeraktig. Og danser piruett foran målstreken. Stavene i været. Han er helten. Og vi er publikum. Som lar oss underholde. Uten å anstrenge oss.

Greiner knekkes i to som om de var spinkle fyrstikker. Det dirrer i skogen. Han jages av noe ukjent. Instinktet har sendt ham ut på flukt. Så blir alt stille. Bjørnen står ytterst ute på en pynt og skuer utover sitt rike. Neseborene vibrerer. Han snur hodet forsiktig til siden og legger seg ned. De store, lodne labbene gjemmer nesten hodet. Fuglene flyr lavt over ham og kvitrer forsiktig. Bjørn sover.

Bjørn er tilfreds. Han drikker glasset tomt og finner veien hjem. Låser seg inn og kryper under dyna. Legger seg på siden med den ene armen under hodet. Han er lykkelig. Han sover med musikken inni hodet.

Bjørn er nydusjet og har tøyd skikkelig ut. Et lett kveldsmåltid. En godnattklem. Han ligger på ryggen. De lange beina finner hvile. Bjørn sover.

Sov søtt, Bjørn. Dæhli. Eidsvåg. Bjørn.

Publisert i Drammens Tidende.