Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Mat smaker – enten på land eller på vann.

Vi stanger. I det fjerne hører vi sirener. Vi stanger og stanger. Som olme okser. En sykebil kjører forbi i et rasende tempo. Vi står stille. Så stanger vi igjen. En politibil kommer nærmere og nærmere. Så jager sirener gjennom marg og bein. Politiet farer forbi. Vi står og stanger. Vi står og stanger i kø. Og kommer nesten ikke av flekken. En tunnel åpner det store gapet sitt, og vi blir slukt av mørket. Blå lys kastes rundt i tunnelen – et uhyggelige, blafrende lys. En trafikkulykke. Vridd metall og glassbiter ligger strødd utover asfalten. To biler. Et kort, uventet og trist møte.

Han står ved motorveien. I skjorte med oppbrett på ermene og mobiltelefon i den ene hånda. Bilen svinger inn på busslomma, og han hopper inn og setter seg i baksetet. Sjåføren får beskjed om å stoppe bilen.

– Jeg kan ikke bli med. Et uventet problem har oppstått på jobben. Kommer etter i morgen. Med fly. Sier han og vi andre måper. Ferjebilletten er kjøpt og betalt. Queen of Scandinavian skal snart seile. Om en snau time. Vi er stumme og ser på hverandre. Plutselig er han ute av bilen. Og borte. Et kort og trist møte.

Fire reisende er blitt til tre. Køen løser seg opp, og vi kjører mot havneområdet. Billettene sjekkes og ferja eter oss med hus og hår: båtmagen fylles opp med trailere, privatbiler og motorsykler. Bildører åpnes og håndbagasje tas ut. Trange trapper og smale korridorer fører travle mennesker til lugarene, som rommer køyesenger og små baderom. Vi rigger oss til så godt vi kan, låser døra og forsvinner opp på dekk. Vi må ha luft. Sola skinner og vinden blåser. Vi slår floke og med vinden i ryggen dyttes vi inn igjen.

– Det har ikke gått opp for meg at han ikke er med, sier ei.

– Tro om han kanskje rekker ferja, undres en annen.

– Da tror jeg nesten jeg dør, sier den tredje.

Plutselig står han foran oss. Fem på fem. Han rakk det akkurat. Rød i fjeset og svett under den blåstripete skjorta. Et uventet og gledelig møte.

Gjensynet må feires med noe vått i glassene. Vi setter oss ned og nyter ferden. Det store, hvite skipet seiler ut Oslofjorden. Regnet pisker mot ruta, men vi sitter varmt og tørt i dype, blå stoler. Holmer med små hytter passeres, og små båter duver på bølgene. Lynet lager sikk-sakk mønster på den gråsvarte himmelen. Så lysner det plutselig. Sola bryter gjennom skylaget. Noen blå striper skimtes i alt det grå. En regnbue tegner seg på himmelen. Farger i rødoransje til blåfiolett. To regnbuer – en tvillingregnbue! En i sterke farger og en i svakere sjatteringer. Folk titter. Det er så mange som ikke har sett en tvillingregnbue før. De fargerike buene møter havet og forsvinner ned i bølgene. Et kort og vakkert møte.

Folk putter varer oppi røde plastkurver. Parfyme, sjokolade, sigaretter og brennevin. Kurven blir tung å bære. Det er mye som frister. Peanøtter, øl og rød danskepølse. Kassaapparatene klirrer en kjent og kjær melodi, og bæreposene med sigarettreklame fylles så de buler. Den slukne maven skriker av full hals. Bord er bestilt, og klokka nærmer seg sakte middagstid. Kelnerne står klare med hvite servietter over ermene. Maten er satt på bordet og vær så god sitt. Skalldyr, ost, kjøttpålegg, postei, frukt og jordbærdessert. Finbrød og rundstykker med helkorn. Smør og syltetøy. Hvite tallerkener fylles med fargerik og velduftende mat. Kniv og gaffel leker seg med maten og det klirres i blanke glass. Munnen gaper, tygger og svelger. Maven blir mett før øynene. Regninga brettes og legges på bordet. Et kredittkort blir funnet fram, og kelneren forsvinner mot kassa. Oppkavet, varm og beklagende kommer han tilbake.

– Kortet er borte! Han har mistet det. Kelnere går omkring, kikker under bord og stoler-

– Noen må ha tatt det. Kortet må sperres. Telefonen ringer. Kortet er funnet. Kelneren svever og vil gjøre det godt igjen:

– Vil dere ha kaffe? Øl? Vin? Er det ikke noe dere ønsker? Jeg spanderer!

Vi rister på hodet. Vi er trøtte og mette. Bølgenes møte med skipet gjør oss kvalme. Et naturlig møte som får alt til å gynge, og vi sjangler ned og finner lugaren. Hode mot puta. Kroppen finner ro og vugges i søvn. I det fjerne hører vi skipet stange utålmodig mot de kraftige bølgene. Det stanger og stanger – Queen of Scandinavian er en okse, som gresser på det blå havet.

Publisert i Klassekampen.