Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Bli blodgiver du også! Og donor!!

Nå har jeg gjort det igjen! Fire ganger i året lar jeg det stå til. Og går ut med hevet hode og klart blikk.

Jeg lar meg frivillig tappe. For blod. Hver tredje måned rusler jeg opp til sykehuset, hvor jeg blir møtt med smil og åpne armer. Det er sjelden man føler seg mer velkommen noe annet sted – det er nesten som å komme hjem til barndomshjemmet etter tre måneders utenlandsreise.

Jeg overlater en stykk fingertupp og høyre arm i de hvitkledes varme hender, lener meg bakover og etter et lite stikk går alt av seg selv. Utrolig hvor fort en halv liter blod renner ut av kroppen. Vips, så er det over. Bomullsdott, plaster og gul, kald saft blir satt fram. Og ikke nok med det: Som lønn for «strev» kan man velge fra øverste hylle. Håndklær i duse farger, t-skjorter, toalettmapper, penner, paraplyer, kosebamser og jerntabletter. Og pleierne takker for innsatsen og ønsker en vel hjem og velkommen tilbake om tre måneder. Og jeg skulle gjerne ha kommet tilbake igjen allerede uken etter.

Hvorfor er ikke du blodgiver? Stadig vekk er det mangel på blod. Neste gang kan det være deg eller én av dine nærmeste som sårt trenger en blodoverføring. Er du frisk og i din beste alder fra 18 år og opp ti pensjonsalder, er du i riktig blodgiveralder. Og hvorfor gir ikke flere kvinner blod? Hvorfor skal gutta slå oss også på dette området? Så denne gangen bør du ikke bare tenke, men også handle. Det haster og det er viktig!

Publisert i Drammens Tiende og Fremtiden.