Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Klar for sykkeltur i skog og mark.

For en asfalt-by-syklist som meg er det en ny og spennende erfaring å sykle i marka. Det er så utrolig flott! For det første bærer sykkelen – uten å klage – all bagasjen. Og for det andre fører den meg over lange strekninger på kort tid. Dessuten er det å sykle mindre slitsomt enn å gå. Især i nedoverbakker, da kroppen slipper de store fysiske utskeielser, med ett unntak: det eneste er de tynne fingrene, stakkar, som må holde litt krampaktig på bremsene. Det suser av sted og vi trekker hjelmen lenger ned i panna.
Utforkjøring av ypperste klasse!

Sykkelen min er rød og svart med kraftige dekk. Godt egnet for utmarksaktiviteter med litt urvent underlag. Innover i marka er det opparbeidet veier som både gående og kjørende kan benytte. Veiene er av litt ymse kvalitet, men det gjør bare turen mer interessant, for en vet aldri hva som venter bak neste sving. Og så er det å humpe seg innover, for i marka har man ikke ryddet vekk steiner og røtter, som sprenger seg fram i dagen. Der ligger litt av utfordringen: å svinge utenom eller å ta hver hump i myk, stående stilling og med et seiersikkert-smil. Det hele blir litt vilt, liksom. Villmarksliv av ypperste klasse!

Etter å ha syklet et stykke – kort eller langt – finner man seg en rasteplass ved et blikkstille, vakkert skogstjern. Og selvsagt ligger der en felt tømmerstokk, som er en perfekt krakk for støle sykkelromper. En bålplass er også ordnet med steiner i en ring. Det eneste vi trenger å gjøre er å stikke borti en fyrstikk. Snart spraker det lystig under han kaffe-Lars. Nistene har vi selv smurt og det smaker himmelsk med nytraktet kaffe til. Og en i følget har naturligvis stått opp i otta for å ha med seg fersk gjærbakst til kaffekosen.
Medmenneskelighet av ypperste klasse!

I Drammen med tilgrensende kommuner er det en elv og en fjord som man kan sykle rundt. På våren avvikles Drammenselva Rundt og på høsten går Drammensfjorden Rundt av stabelen. Og da tråkker folket til. Sykler og mennesker i alle aldre og utførelser stiller på startstreken og bruker den tida de trenger på å komme seg rundt elva eller fjorden. Merker og diplomer. Og støle muskler og mange sanseinntrykk er den synlig belønningen som sitter i en god stund etterpå. For det er ganske moro å se bestemor med kurv på styret sammen med lille Jonas, som trår som en helt på hjulvispsykkelen sin.
Samvær av ypperste klasse!

Så tenk om sykkelen ikke bare ble brukt til fritidsaktiviteter. Tenk om den også kunne brukes til og fra jobb. Til og fra butikken. Til og fra besøk. Ja, at det var bilen som ble stående i garasjen og støve ned, og bare ble tatt fram ved spesielle anledninger. Kjøp eller ønsk deg en sykkel, bli venn med tohjulingen og du vil – garantert – få utrolig mye glede tilbake. Et vennskap med evig troskap. Framtidsdrøm av ypperste klasse!

Publisert i Klassekampen.