Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Denne unge kvinne har garantert rødt som sin yndlingsfarge.

Ordet rødt kommer fra sanskrit og betyr blod. Rødfargen aktiviserer og advarer mennesket, da pulsen og adrenalinproduksjonen øker, ja, rødt virker opphissende. Slik har man i århundrer tillagt de forskjellige farger spesiell betydning og virkning: Grønt skal virke beroligende og gult stimulerende. Skjønt folk flest finner enhver farge stimulerende og aktiv bare den er kraftig nok, mens de dempede og svakt kulørte fargene virker beroligende.

Moteretning, smak og kanskje følelser rettleder oss i fargevalget. Og fargemoter går i ring: Gårsdagens duse pastelltoner går i dag i retning mer kraftige, fargemettede pastelltoner, slik som rosa, lille, fiolett og turkis. Dette pastellpreget, både eksteriør og interiør, avspeiler trolig en verdiorientering med sterkere ønske om å finne ro og medmenneskelighet.

Farger som medisin for kropp og sjel er et emne som opptar fagfolk. Psykologen Carl Rydberg hevder at alle farger og fargerelasjoner har sitt utspring i naturen. Her er de ikke ment som en dekorasjon, men som et signal. Ingen signaler oppfattes så raskt av vår hjerne som farger.

Undersøkelser har vist at alt liv er avhengig av farger for å eksistere. Forsøk med dyr i enfarget lys har medført tap av pels, etterhvert sanser og til slutt døden.

– Mørketida for enkelte menneskegrupper kan føre til depresjoner og midlertidig sterilitet. Avdelingsdirektør Johs. Wiik i Helsedirektoratets avdeling for forebyggende helsearbeid tror at antall liggedøgn ved sykehusene ville bli færre ved økt bruk av trivselsfremmende tiltak, blant annet bruk av farger og interiør som virker godt på kropp og sjel. Også sykehusdirektør Oddmund Hammerstad ved Rikshospitalet er heller ikke i tvil om at friskere farger og et triveligere interiør kan virke sykdomsforebyggende.

Et forskningsresultat ved Fysisk Institutt ved Universitetet i Oslo viser at svaksynte oppfatter fargekontraster bedre enn svart-/hvitt-kontraster. Gråtoneskalaen viskes nemlig ut etterhvert som synet svekkes, mens fargestyrken opprettholdes. Kombinert med riktig lyssetting vil bevisst fargesetting i bygninger ikke bare virke positivt på trivselen, men også kunne forebygge ulykker som skyldes synsproblemer.

Så tilbake i historien. Her har de «lysende» røde fargene som purpur og skarlagen spilt en stor rolle. Farger er makt, og ble brukt av konger, keisere og futer. Vanlige folk var henvist til grått, brunt og beige. Å skjule seg bak fargen var de fattige menneskers lodd – en kamuflasje i likhet med hunnfuglen som skal ta vare på avkommet. I dag har vi neonfarger, metallicfarger, og signalfarger. Farger som ikke tidligere har eksistert.

Hva vil det føre til at mennesket i dag utsettes for farger i større grad enn noen gang før?

Publisert i TEMA:EXTRA.