Det skjedde i de dager…. Det er mandag, og tid for å besøke Drammensbadet. Alt går på skinner. Det regner utenfor, så det er ekstra deilig å komme inn i varmen. Og inn i garderoben. Av med klærne, plagg for plagg.

Så legges sekk, fottøy og klær inn i garderobeskapet. Plastposen med såpe, shampo og håndkle bæres lett inn i dusjrommet. Dusj. Og så er jeg klar for inntogsmarsjen til svømmehallen.

Da merker jeg det: At bikinibuksa plutselig er blitt så romslig. Og så kjenner jeg bak på den – hjelp, den er spjæret. Jeg gjør raskt retrett, tar tak i «sårkantene» for å tette igjen hullet og kommer meg raskt tilbake til dusjen.

Buksa forsvinner i søpla og jeg i dusjen. Og der står jeg og ler for meg selv. Dette har jeg ikke opplevd før, og jeg håper virkelig at det blir lenge til neste gang.

Så besøket på Drammensbadet ble det korteste i manns minne, eller skal jeg skrive, i min kvinnes liv.