Tekst: Birgitte Simensen Berg

Hun er vant til å bære tungt og gå langt. Hun er liten og vever. Hun har innsatsvilje og pågangsmot. Møt Ann Kristin Andersen – bud i Drammen kommune.

Ann Kristin Andersen er ektefødt drammenser og feiret sin 37-års dag den dagen “3000 Drammen” kom på besøk (29. mai). En blomsterbukett fra kollega Torild i kantina var en koselig bursdagsoppmerksomhet. Ann Kristin har vært i kommunen siden 1984.

– De første fem årene jobbet jeg i fire forskjellige barnehager, men nå jobber jeg i en enda større barnehage, spøker Ann Kristin, som siden 1989 har vært ansatt på budkontoret. Først var hun budvikar på Strømsø, før hun vandret over Bybrua til Bragernes og byens rådhus.

TRE DAMER
er ansatt på budkontoret: Ann Kristins nærmeste medarbeidere er Wenche Rontén og Sylvia Syvertsen. Ann Kristin er “utesjefen”: hun har hovedansvaret for postgangen utenfor rådhuset. I tillegg tar hun seg av frankering, pakking og utsendelse av brev og pakker. Om Gange-Rolf er forbildet vet vi ikke, men det er ikke få kilometer Ann Kristin tilbakelegger i løpet av ei uke: Brannkaserna, Nedre Torggate 57, Werringgården, Idrettens Hus på Marienlyst, brannvesenet, forliksrådet i Tollbugata, sosialsenteret i Skogerbygget, 11-Huset i Strandgata, biblioteket, legevakta og barnevernet.

– Stedene som ligger lengst unna rådhuset får ett besøk om dagen, mens de nærmeste får et par besøk av meg, sier Ann Kristin.

– JEG HØRER OG SER MYE,
og blir kjent med mange, sier Ann Kristin, som synes det er veldig trivelig å gå rundt til folk.

– Men det hender jeg får litt urettmessig kjeft. Først blir jeg lei meg, så blir jeg litt sint. Da er det fint å ta beina fatt for å gå av meg aggresjonen, røper Ann Kristin. Hun er et kjent trekk i bybildet med sine travle skritt, brun skinnsekk og fulle bæreposer i begge hendene. Det er ikke uvanlig at Ann Kristin bærer på 8-9 kilo av gangen:

– Jeg merker spesielt når det er hovedutvalgspapirer – da er børa tung, sier Ann Kristin, – men jeg er blitt flink til å fordele tyngden på rygg og armer. Hun lar seg ikke stoppe verken av tung last, vær eller vind. Overskyet vær er det beste jobbeværet for Drammen kommunes kjente bud.

– Sol er deilig det, men ikke når jeg jobber, forteller Ann Kristin, som hver dag står tidlig opp fordi vesle Bonzo må luftes – uansett vær og føreforhold.

STOR SLITASJE
både på sekk, jakke og skotøy blir det på det vandrende postbudet.

– Det første året jeg jobbet sleit jeg ut sju par sko, forteller Ann Kristin, – i tillegg sliter sekken veldig på jakkene mine. Ann Kristin trives best når hun får arbeide i fred uten negative kommentarer.

– Det er koselig når jeg får takk for jobben jeg gjør, og det er koselig når jeg får invitasjoner til avslutninger både til jul og før sommerferien. Det hender at jeg får invitasjon til fire-fem forskjellige julebord, for jeg er liksom ansatt overalt, sier Ann Kristin, som setter pris på at det er en åpen og humoristisk tone blant kommunens ansatte. Men hun har et lite hjertesukk til slutt:

– Ikke lever posten så sent på ettermiddagen, og adresserer internposten bedre: det holder ikke med bare Drammen kommune. Fullt navn og etat/sektor vil forenkle min og mine kollegers hverdag betraktelig, sier Ann Kristin og putter flere brev opp i sekken. Så tar hun sekken på ryggen og forsvinner ut i det travle bybildet igjen.

Publisert i 1998.