Tekst: Birgitte Simensen Berg

Trioen Hanne Heiberg, Gro Myrvold og Nils Johan Grimstad jobber i prosjektet “Kommunal bolig – et virkemiddel i sosialt arbeid”. Hanne er sosialpedagog, Gro er psykiatrisk sykepleier og Nils Johan har erfaring fra prosjektarbeid i det private næringsliv.

Fakta:

Hva har prosjektet gjort?

1) avholdt 17 informasjonsmøter i avdelingen
2) styrt kartlegging av vanskeligstilte med boligbehov (640 registerte)
3) definert ny modell for boligtrapp, hvor booppfølging er indikator
4) utarbeidet kartleggingsskjema for oppfølging
5) jobber mot varig løsning med enkelte beboere på tidsbegrenset kontrakt
6) utarbeidet vilkår for tildeling av boliger med tidsbegrenset kontrakt

Rett bolig til rett person
Det 2-årige prosjektet “Kommunal bolig – et virkemiddel i sosialt arbeid” startet opp i våres med Hanne Heiberg som leder. Hanne kom da fra et engasjement, hvor hun arbeidet med kompetanseheving blant de ansatte i sosialavdelingen.

– Vi var opptatt av at prosjektet skulle ha erfaring både fra sosial- og pleie- og omsorgsavdelingen, og boligpolitikken var noe vi kunne enes om, sier Hanne.

– Du trenger en bolig, et sted å være, ei ramme, som er et godt utgangspunkt for å jobbe med mennesket, mener Gro.

– Både sosial- og pleie- og omsorgsavdelingen møter boligproblematikk, og vi ser stadig nye boligbehov, blant annet fra psykiatriske og funksjonshemmede brukere. Vi ser på boligen som et middel og ikke som et mål. Det er mange grunner til at et menneske ikke selv klarer å skaffe seg et sted å bo, enten personlige eller økonomiske årsaker som arbeidsløshet, skilsmisse, rusavhengighet eller det kan være enslige mødre og store barnefamilier.  Dessverre har vi per i dag mangel på boliger, sier Hanne.

Det foretas kartlegging av forskjellige typer boliger, som trygde-, flyktninger- eller omsorgsboliger, kommunale- eller private leiligheter. I dag disponerer kommunen cirka 1.000 leiligheter, og av disse er cirka 250 med tidsbegrensede kontrakter.

Booppfølging
Den boligsøkende leverer inn en søknad. Etter at behov for oppfølging er kartlagt, vil  kommunen sette et vilkår om boligoppfølging. En såkalt basisgruppe, nedsatt av ulike fagpersoner i avdelingene, vil være rådgivende i forhold til å bestemme hvilken bolig vedkommende leietaker kan få ut fra boligmasse, bokompetanse og -miljø. Målet med  booppfølging er at personen eller familien skal bevege seg mot et varig boforhold.

– Den avtalte booppfølgingen vil avdekke behovet for bolig, om vi trenger andre typer boliger eller bomiljøer. Særskilte behov kan avdekkes, hvor vi ser at vedkommende trenger en annen type bolig. Dette er ofte en langvarig prosess, understreker Gro.

– Vi tilrettelegger også eksisterende boliger for å tilpasse en endret livssituasjon eller nye brukergrupper, forklarer Nils Johan.

– Vi kan ikke tvangsflytte noen, men noen ganger kan vi motivere for endring, sier Hanne. Kartleggingsskjemaet viser til behov for blant annet hjelp/oppfølging for å ivareta økonomiske forpliktelser, hjelp til personlig stell og pleie, og til å holde boligen i orden, sysselsetting og aktivisering. Prosjektet er planlagt med oppstart 15. november.

Kjempeskute i nytt farvann
Prosjektmedlemmene holder også kurs for ansatte i sosial- og pleie- og omsorgsavdelingen. Her blir avdelingenes arbeidsoppgaver presentert, i tillegg gis det opplæring i  boligoppfølging og etikk.

– Vi har fått gode tilbakemeldinger etter informasjonsmøtene våre, og det viser seg at det er et stort utviklingspotensiale i samarbeidet mellom avdelingene, forteller Gro. Prosjektet konsentrer seg om personen i boligen, og vi har tro på en slik oppfølging, sier Gro.

– Vi ønsker å få tilbake den gode nabo, som hilser på og hjelper til, sier Hanne, som fortsetter:

– Boligkontoret gjør en kjempejobb i dag. Prosjektgruppa vil systematisere arbeidet, og sikre at folk blir fulgt opp og at basisgruppa blir profesjonell. På sikt får saksbehandlerne forhåpentligvis mindre å gjøre. Pionerprosjektet får 350.000 kroner i støtte fra Helse- og sosialdepartementet, 396.000 kroner fra Husbanken og kommunen dekker selv den siste 1/3-delen. Vi i prosjektet har fått nye kunnskaper, blant annet at “verden er ikke så enkel”.

– Jeg tror at oppfølging i boligen er nøkkelen til et bedre liv, sier Nils Johan. – Jeg føler meg privilegert som får lov til å jobbe i prosjekt, hvor jeg driver meg framover på en annen måte. Det er spennende å se litt annet enn pleie og omsorg, få bruke min kompetanse på en annen måte, og få en bredere erfaring, sier Gro.

– Vi er blitt veldig godt mottatt i folks travle hverdag, og det er mye god kompetanse “ute” i systemet. Det er et «must» med tilslutning og støtte fra ledere på alle nivå i avdelingene, sier Hanne. – og det har hittil vært veldig bra. Det gir en god trygghet, sier Gro, – da vi er avhengige av god dialog og samspill med alle berørte parter.

– Det er ei kjempeskute som skal inn i nytt farvann, avslutter kaptein Hanne Heiberg, som er sikker på at hun og mannskapet Gro Myrvold og Nils Johan Grimstad vil komme vel i havn.

Publisert i 2000.