Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Fakta:

Gul Orpington:

1) Framavlet av den berømte fjærkreavleren William Cook fra Orping house i Kent i sørøst-England
2) Rasen var utstillingsklar i 1890
3) Høne 3,0-3,5 kg, hane 3,5-4,5 kg
4) Skallfarget, gyllenbrun
5) Framavlet med kjøttkvalitet for øye
6) Den verper brune egg med litt særegen form: lange og smale
7) Ikke de beste verpehøner, men en fabelaktig ruger og kyllingmor
8) En meget tillitsfull rase, som egner seg godt til å gå fritt i hagen

16 kyllinger spankulerer rundt og gleder små og store i Solhaugen barnehage, som med sine drøyt 90 unger og 25 voksne er byens største kommunale barnehage. Barnehagen er den eneste av Drammens 23 kommunale barnehager som har egen hønsegård, og som lager eggomelett og pannekaker av “sjøllagde”, nyverpede egg.

Hønemor
– Jeg blir kalt hønemor, sier Lillebil Lehne med et smil, og setter seg ned i hønsehuset. Hun tar opp én av kyllingene og klapper den forsiktig på hodet. Lillebil har ansvaret for nydelige, pipende fjærnøster som raskt vokser seg større.

Et hønsehus og en luftegård er bygget, slik at kyllingene kan velge å være ute eller inne alt etter vær og årstid. I helger og ferie er barnehagen så heldig å ha en personlig hønserøkter, nabogutten Hans Wang på 13 år. Initiativet til hønsehold kom fra familien Wang, som gav det første puffet, slik at snøballen begynte å rulle utover vinteren i fjor.

– Å ha høner hørtes morsomt ut, og jeg takket ja til å påta meg ansvaret. Ved juletider var vi på Kinnerud gård og ble kjent med Orpington-rasen, og i juni i år kom kyllingene fra Solbergelva til Konnerud. Her er det landlig og fint, og alle naboene er velvillige innstilt. Ja, kyllingene er blitt litt av en attraksjon også for søsken, foreldre, besteforeldre og naboer, forteller Lillebil og setter kyllingen pent ned i halmen. Den piler pipende bortover på raske, små bein.

Hakkekylling
Alle ser helt like ut, men én skiller seg ut: Det er minstemann – hakkekyllingen. De andre hakker og plager ham, og tar gjerne maten rett foran øynene på stakkaren. Naturen er ikke nådig. De andre har tredoblet vekta si på tre uker, mens hakkekyllingen er satt på en ufrivillig slankekur.

– Vi følger litt ekstra med ham, men foreløpig ser det ut til å gå bra, mener Lillebil. Unger, som kyllinger, flokker seg rundt hønemor Lillebil. Ungene vet at kyllingene etterhvert blir til høner og haner, og av hønene får de egg:

– Vi får eggeplommer som vi kan lage mat av. Og så kan vi lage kokt egg, som vi kan spise, forklarer Silje Marie og Josefine, som samme dag har laget og spist pannekaker:

– Der brukte vi også egg. Og melk og mel.

Lærerikt
Unger og dyr hører sammen. Ungene titter gjennom nettinggjerdet i luftegården, peker og kommenterer. Andre ganger får de lov til å komme innenfor gjerdet for å kose og stelle med kyllingene. Mat og vann må passes på, og det må gjøres rent.

– Ja, det er litt av hvert å henge fingrene i når man har dyr, sier Lillebil. Noen av ungene kommer med en liten skål fylt med sand, slik at kyllingene kan få ta seg et sandbad når de føler for det.

– Det er moro med kyllinger, for de er så søte og små, og så piper dem. Vær forsiktig så den ikke dør, ikke klem så hardt. Se, han blør under øyet. Under det andre øyet også! Ungene kikker og prater i munnen på hverandre. Men blod er det heldigvis ikke. Det røde under øynene er kinnposene: kyllingene er på full fart inn i puberteten. Miljøsida er heller ikke glemt: En ny kompostbinge er installert. Noe av ungenes matrester blir hønsefôr. I tillegg liker kyllingene godt både gress, løvetann og tyskkål. Om et par måneder vil man se om kyllingen er hane eller høne: hanene får kort levetid, mens hønene vil fortsette å glede små og store i og rundt Solhaugen barnehage.

Alle fugler små de er,
noen mer enn andre.
Fuglene de bor i trær
sammen med hverandre.
Fuglene de legger egg,
for eksempel ugler.
Det gjør også mygg og klegg,
men de er ikke fugler.

Publisert i 2001.