Tekst: João Leite og Birgitte Simensen Berg

Etter at den tidligere rektor Agnes-Marie Hjul gikk av med pensjon i januar, har norsksenteret for voksne utlendinger fått ny rektor: Elisabeth Holen. Den nye rektoren mener arbeidet med innvandrere er spennende og lærerikt.

På jobb og på reisefot i 26 afrikanske land
Første mars tok Elisabeth Holen plass i rektorstolen på norsksenteret i Drammen – i samme stol som Agnes-Marie Hjul hadde sittet i 7 år. Her underviser 24 lærere 250 minoritetsspråklige elever i norsk og samfunnsfag. Holen har tidligere jobbet som lærer, og har sin faglige bakgrunn i språk, sosialantropologi, media og samfunnsfag ved flere skoler og i arbeidsmarkedsetaten. Og hun har en god flerkulturell bakgrunn gjennom sitt arbeid i FN og norske organisasjoner i utlandet.

I FN har Holen jobbet med opplæring og vært stedlig representant og prosjektleder. Hun har jobbet i 15 afrikanske land, blant annet i Rwanda, Mosambik og Elfenbenskysten, men har alt i alt vært på besøk i 26 afrikanske land. Elisabeth Holen, som også underviser i “Internasjonal kommunikasjon” på Danvik folkehøyskole, kan fortelle at hun liker å jobbe i et flerkulturelt miljø og at hun gjennom sitt arbeid i flere land har lært mye om andre vaner og kulturer, noe som er viktig når man omgås fremmedspråklige mennesker.

Satsing og springbrett
– Vi står overfor en veldig satsing på voksne utlendinger, slik at vi kan gi dem gode norskkunnskaper, sier Elisabeth Holen, og viser til at timeantallet har økt fra 850- opp til 3.000 timer. Norsksenteret har en viktig oppgave: det er ofte her det første møte med nordmenn og norsk kultur skjer.

– Hovedmålet med utdannelsen hos oss er at den skal være et springbrett til å gå videre – enten med studier eller ut i arbeidslivet. Med andre ord, å kunne stå på egne bein, vektlegger Holen, som mener at det er viktig for utlendingene å kunne gi og ikke bare ta i mot. For å oppnå dette er det viktig å få lov til å beholde sin kulturelle identitet og ha en trygghet forankret i egen kultur.

– Vi bør komme dit at vi ser på innvandrere som en ressurs, sier Holen, som håper og tror at denne tankegangen er noe som er i tida. Det er frivillig å være elev ved norsksenteret, men de fleste er motiverte og ønsker å lære. Viktig er det å legge forholdene til rette, slik at kvinnene også kan sette seg på skolebenken. I dag er det barnehage både på Fjell og på Fjellheim skole.

– På Fjell har vi både dag- og kveldskurs, og noen ganger arrangerer vi også rene kvinnekurs, sier Holen, som forteller at norsksenteret også tar imot elever fra andre kommuner.

Utfordringer og gleder
Etter en kort stund i rektorstolen føler Elisabeth Holen at det er mange oppgaver å ta fatt på, selv om hun understreker at senteret hele tiden har vært styrt med en stø og god hånd.

– Miljøet her er godt og stabilt, og jeg har mange dyktige medarbeidere, sier hun. Norsksenteret står overfor store utfordringer, da de nå har fått større rammer å arbeide innenfor.

Framover bør:

1) man tenke mer fleksibelt

2) man samarbeide mer med etater utenfor undervisningssektoren: som trygdeetaten, sosialkontoret og arbeidslivet

3) man tenke på videreutdanning, samarbeide med hjemmene, og realitetsorientere ved å gi informasjon om hva det norske samfunnet forventer av en borger

4) man stille krav til hver og en

5) man fortelle hva de skal satse på

6) arbeid og studier gå hånd i hånd

For jeg tror oppriktig at det går an å komme vekk fra hjelpeløshetstemplet til ressursstemplet, sier en optimistisk Elisabeth Holen, som selv trives i et kulturelt mangfold hvor hun selv aldri blir utlært.

Publisert i 1999.