FRAM OG TILBAKE ER LIKE LANGT – VÅT GLEDE FRA NULL TIL HUNDRE

Tekst: Birgitte Simensen Berg

 Ned trapper, bortover trange ganger og inn tunge dører: vi er kommet til rom under bakkenivå som likner dryppsteinsgrotter. Basseng med klorvann som veier flere tonn noen få centimeter over hodet, rør som det drypper kondens fra, klor, saltsyre og store beholdere med kullsteinsfilter, ja her hadde nok en kjemiker eller en person født i Vannmannens eller Krepsens tegn følt seg hjemme.

Uten svømmehud mellom tærne
Sigrun Lindberg, med fartstid siden 1990, trives med å ha badet som arbeidsplass.

– Ja, jeg koser meg, sier Sigrun, som tar en velfortjent kaffepause på møterommet. Trivselen skyldes både kolleger og besøkende, selv om det hender at badegjestene ikke alltid er like greie.

– Men de ugreie er i fåtall, slår Sigrun fast, en bassengfrue som ennå ikke har fått svømmehud mellom fingre og tær.

– Jeg svømmer en gang i blant og nå er det også blitt slik at vi annenhver uke har svømmetrening med bl.a. livredningsøvelser. Det er gudskjelov få ulykker her på badet. Det hender at folk sitter for lenge i badstua og besvimer når de kommer ut. Ellers forekommer det noen kuttskader, kan Sigrun fortelle. Skiftarbeidet går stort sett greit, selv om hun kunne tenkt seg å ha fri i helgene. Hun har heller ikke merket noen forskjell på å være KB- eller kommuneansatt:

– Jeg gjør det jeg skal uansett eierforhold, sier Sigrun Lindberg og tømmer kaffekoppen.

Født i begynnelse av dette århundre
I 1902 kombinerte badet renhold av både kropp og klær. Den gang var navnet Drammen kommunale bad & vaskeri, hvor spesialiteten var skjortevask og stiving (kanskje mest aktuelt for ungkarer?).

Et par år før 2. verdenskrig brøt ut, ble svømmebassenget innviet til stor glede for byens befolkning. Og tenk, den dag i dag svømmer det fortsatt et par badegjester her som trofast har gjestet badet siden 1938! I 1977 kom terapibassenget på plass, og fram til i dag er det blitt installert både boblebad, vannsklie, solarium og egen trimavdeling. Og i sommerhalvåret kan byens befolkning glede seg over Marienlystbadet; utendørsanlegget som stod ferdig i 1965.

– Nå arbeides det med planer om et moderne badeanlegg på Marienlyst, kan leder Arne Kristoffersen fortelle.

– Noe må gjøres, da badet her på Grev Wedels plass både er umoderne, nedslitt og trangt.

Positivt med fin sommer og dårlig vinter
Første januar i år kom badet igjen på kommunale og kulturelle hender etter å ha prøvd KB-modellen et par års tid.

– Det er mest Vårherre og været som bestemmer tallene på inntektssida, sier Arne Kristoffersen, som innrømmer at badet i KB-perioden gikk med betydelig budsjettunderskudd. Det var rådmannen som ønsket en forandring og fikk politisk aksept for dette.

– Sjøl syns jeg det er voksent gjort å tilbakeføre badet til en kommunal særbedrift, slår Kristoffersen fast, selv om fram og tilbake er like langt. Og hvordan har så Kristoffersen tenkt å få inn flere penger i kassa?

– Vi jobber for å ha et godt og trivelig trim- og velværetilbud til hele byens befolkning og hvor de besøkende kommer tilbake gang etter gang. Vi har også økt billettprisen, og takket være været hadde vi et rekordbesøk i fjor: 153.000 besøk på sentralbadet og 55.000 på Marienlyst. Og med en mild januarmåned i år, med dårlig ski- og skøyteforhold, har badebesøket vært bedre enn ellers, forteller Kristoffersen. Badet selger også tjenester: De har kontrakt med undervisningssektoren, hvor de blant annet står for driften av Galterudbadet og fra 1. februar også bassenget på Frydenhaug skole. Trimtilbudet Nautilus har nådd inntektsmålet sitt og dette trimtilbudet drar apparattrimmere til badehuset. I tillegg reklameres det på lokal-TV og i -pressen.

– Jeg liker meg godt her på badet, sier leder Arne Kristoffersen, som synes det er veldig interessant å arbeide som altmuligmann både over, under og ved siden av bassengene.

Badevakt og ikke barnevakt
Det kryr av barn fra barnehager og skoler i bassengene. Og badet kjører livredningskurs for lærere og barnehageansatte, en kompetanse som må fornyes hvert år.

– Vi er ikke bare pyntefigurer rundt bassenget, for vi har mye å huske på og henge fingrene i, slår Mari Elise Aarbogh fast. Hun er tillitsvalgt og har en ekstra føling med hva som rører seg både i og rundt sine kolleger.

– Det er mye springing og gåing på harde gulv, og vi får ofte belastningsskader både på nakke og skuldre. Dessuten syns jeg vi er underbetalte med det store ansvaret vi har, mener Aarbogh. Arbeidstida til en badevakt består av 50% rengjøring og den resterende tida går med til garderobe- og bassengvakt.

– Sjøl syns jeg det er mye vasking, mens kontakten med gjestene er koseligst, sier Mari Elise Aarbogh – ei av de blårødekledde badeenglene – i det hun flyr avsted til nye, våte gjøremål.

Publisert i 1998.

 

 

Legg igjen en kommentar