Min arbeidsplass: Menn i svart

Tekst: Birgitte Simensen Berg

Viktig informasjon fra feiervesenet:

1) Eier/bruker må være tilstede under feiing hvis ikke avtale om feiing er gjort med feiervesenet på forhånd

2) Feiing vil ikke bli utført hvis stiger, takstiger eller annen adkomst for feier ikke tilfredsstiller arbeidsmiljøloven krav

3) Kontakt feiervesenet på telefon 32 83 91 33, Langesgt. 11, 3044 Drammen, mellom kl. 0730 og 1500.

Feiervesenets øvrige tjenester:

4) Kontroll av skorsteiner, brannsikkerhet i boliger, rømningsveier, røykvarslere og slokkeutstyr

5) Tilstandsrapporter av skorsteiner, ovner, peiser og sentralfyrer

6) Feiing av fyrkjeler og ildsteder

Nye feieavgifter:

7) Vanlige pipeløp: kr 155.-

8) Fabrikkpipe: kr 34.- per løpemeter.

9) Større fyringsanlegg: kr 304.- per pipeløp.

(Prisene er eks. merverdiavgift. )

Der boenheter og virksomheter deler pipeløp, deles avgiften likt på disse.

Feiernes blå biler bor vegg i vegg med brannmennenes røde biler i Langesgate på Strømsø. Et naboskap som fungerer til alles tilfredsstillelse. Men hvor er kvinnene?

Svarte kvinner
– Vi har bedt kvinnene spesielt om å søke på utlyste feierstillinger, men fremdeles er det ingen kvinner blant våre 16 ansatte, sier feierinspektør Birger K. Johansen ved Drammen og Lier brann- og feiervesen. Men kvinnene kommer: på landsbasis er det en god del kvinnelige feiersvenner, og Bergen er først ute med kvinnelig feiermester.

– For å bli feier må man ha grunnkurs i byggfag eller teknisk byggfag. Deretter er det tre års praktisk utdannelse i bedrift, samt 17 ukers teoridel ved Norges brannskole i Nordland. Da kan man avlegge fagprøve, og består man den, får man svennebrev i feierfaget, forklarer Birger K. Johansen. Noen ønsker å gå videre og ta mesterprøven. Da lov om mesterbrev i håndverk og annen næring trådte i kraft 15.01.87, ble det innført obligatorisk merkantil utdanning, hvor fagene ledelse, markedsføring, økonomi og yrkesteori inngår. Feieryrket egner seg ikke bare for ladder som liker å rote i aske, for dusje og vaske gjør de svartkledde til gangs: “Skitten garderobe” står det på ei dør. Inn der går skittenfrans, kler av seg, legger tøyet i vaskemaskin, dusjer, tar på seg rent tøy i “Ren garderobe” og vips kan han bli forvekslet med en baker.

På tak og i kjeller
Feiermester Terje Paulsen parkerer foran et hus på Konnerud. Stigen ligger klar ved veggen, og Terje klatrer som en smidig og sort katt oppover stigen. Ei pipe skal feies på “gammeldags” vis med en kraftig bustekost i den ene enden av det solide tauet. Terje har iført seg nødvendig verneutstyr, og dekker munn og nese med engangsmaske. Feiing av piper er fortsatt en viktig del av feierens hverdag, samt at tilsyn av fyringanlegg blir mer og mer vektlagt. Til ære for fotografen har Terje iført seg en flott flosshatt.

– I dag bruker vi luer, sier Terje, – så flosshatten er i bruk bare ved spesielle anledninger. Før i tida hevdet man at feieren hadde kontoret sitt inni flosshatten. Der kunne han gjemme papir og blyant – det eneste stedet som var litt reint. Terje Paulsen kan til neste år feire 20 års jubileum som feier.

– Det fine med feieryrket, sier Terje, – er friheten, at ingen dag er lik og at vi kommer nær innpå mennesker. Feieryrket er veldig sosialt, og fra tid til annen er vi også sjelesørgere. Vi er ute i all slags vær, noe som kan være både pluss og minus. Lønnsnivået er heller ikke noe å skrive hjem om. Det ligger lavt i forhånd til andre håndverksyrker, men som ansatt i kommunen har vi en trygg arbeidsplass og her i feiervesenet har vi et veldig godt arbeidsmiljø, vektlegger feiermester Terje Paulsen i det han setter høyre fot i stigen. Ei ny pipe på byens snødekte tak venter.

Kona ordner opp
– Rådgivning og informasjon er en viktig og tidkrevende del av jobben vår, sier feierinspektør Birger K. Johansen.

– Det blir mer og mer skriftlig informasjon som sendes ut til publikum, men det viser seg ofte at jungeltelegrafen informerer best, mener Birger. 1. juli 1998 kom det en ny forskrift som medfører mindre feiing og mer tilsyn.

– Feilmonterte peiser og piper er dessverre betydelig, sier Birger, – og vår oppgave er å plassere ansvaret hos eier. Og får vi liten respons hos husets herre, prøver vi kona. Da blir det som regel gjort noe med saken, sier Birger med et smil. Hyppigheten av feiing vil bli behovsprøvet, men med en minimumsgrense på fire år.

– Utfordringen vår er få den nye forskriften til å fungere, sier feierinspektør Johansen, – og det er naturligvis krav om å kvalifisere dem som skal utføre arbeidet. De må blant annet ha svennebrev. I 1998 innførte også Drammen kommune, som nest siste kommune i landet, feieavgift.

– Det er kommet inn få klager på avgiften, sier Birger, som også kan fortelle at feiermesterne bruker en stor del av arbeidsdagen sin til å behandle byggesaker. På feierinspektørens eget skrivebord ligger det en nylig utført kreftregisteringsrapport.

– Kreftfaren som følge av sot og asbest har vi vært klar over helt siden 70-tallet, medgir Birger.

– Nå har jeg registrert antall ansatte siden siste verdenskrig, og hvor lenge de har vært i jobb. Kreftregisteret vil nå bruke disse opplysningene i sitt videre kartleggingsarbeid, sier feierinspektør Birger K. Johansen, som er glad for at arbeidsmiljøet og verneutstyret til feieren i dag er betydelig bedret.

Publisert i 1999.

Legg igjen en kommentar