Tekst: Birgitte Simensen Berg

Livet fram til nå – 76 års tilbakeblikk

• Født 18.11.1945 og oppvokst på Solumstrand ved Svelvikveien
• Medlem av The Swing’n Strings
• Medlem av The Steel Chords
• Lærer ved Kjøsterud og Vestfossen ungdomsskole
• Startet Tryrol musikkskole
• Drev musikkforretningen Panorama Musikk A/S
• Stifter og kunstnerisk leder av Tegra Teater

Vokste opp med sang og spill

– Jeg er født og oppvokst på Solumstrand ved Svelvikveien, hvor min far var bestyrer for A/S Norsk Brændselolje sitt utkjøringsanlegg av bensin og olje. Det het først MIL, senere BP. I min barndom fikk vi barna ofte kallenavn, og vi seks søsknene fikk MIL plasserte etter fornavnene våre: Ragnvald MIL, Tore MIL, Ingjerd MIL og så videre, og samlebetegnelsen på oss søsknene var «Milerane», forteller Rolf MIL, som minnes at musikken var en stor del av oppveksten:

– Vi hadde bolig på anleggsområdet, men den «falt bort» da far døde i 1959. Heldigvis hadde foreldrene våre tomt i Eikelia, hvor mor bygget hus i 1959–60.  Det var alltid flerstemt sang og spill hjemme hos oss. Mor lærte meg grepene D, A og G på gitar. Stor var gleden, da jeg greide å akkompagnere meg selv mens jeg sang Torskevise: En ekte Lofottorsk jeg er. Flere av oss spilte piano, og for lillesøster Ingjerd har pianopedagog blitt hennes levevei.

Swingorkester og shadowband

– Etter realskolen ønsket jeg å søke ingeniørstudiet, men da måtte jeg først ha ett års praksis på fabrikk, og det ble National Industri. Der var også to fra realskoletida, som spilte henholdsvis gitar og slagverk, pluss en danske som spilte trekkspill og elbass. Vi startet orkesteret The Swing’n Strings, og hadde mange spilleoppdrag over store deler av Østlandet, minnes Rolf Ødegaard.

Det ble ikke ingeniørstudium på Ødegaard, som i stedet startet på Danvik Folkehøgskole. Dette ble en forskole til lærerstudiet.

1960-tallet var ei populær tid for såkalte shadowband. The Shadows, tidligere The Drifters, inntok populærmusikken med «Apache», instrumentallåten som ble spilt inn 17. juni 1960 i Abbey Road. Overalt i verden, også i Norge, ble det startet shadowband med to gitarer, bass og trommer.

The Steel Chords var ett av Drammens aller første popband, som startet som et shadowband, altså instrumental-pop. Bandet spilte såkalte coverlåter: de skrev/komponerte ikke egne låter, men spilte populærmusikk laget av andre.

– I 1964 ble jeg spurt om å være med i The Steel Chords. Ett år etter fikk vi tilbud fra Kåre Korneliussens plateselskap, Aksent, om å spille inn to plater i Roger Arnhofts lydstudio i Oslo, hvor vi fikk tre timer til rådighet på fire melodier! Vår store hit ble Corrine Corrina, som var B-sida på ei av våre mange singelplater utgitt på Aksent. Jeg følte meg ikke vel ved å etterlikne originalsangerens stemmeleie, så jeg gjorde det som passet meg og mitt toneleie medium baryton, sier Ødegaard.

Gehøret som musikklærer

Rolf Ødegaard minnes sine to år i The Steel Chords, et band som ble drevne på å ta ting på sparket og bruke ørene:

– Søndagskveldene var bandet engasjert på Roklubben i Drammen. I tillegg fikk vi gjerne spillejobber via jungeltelegrafen, og da bandet ble Buskerudmestere for shadowband i 1963 tok det virkelig av. Bandet spilte også på Rockehjulet i Mjøndalen, deltok og gikk helt til topps i talentparader. Vi ble også spilt på radio. Gitaristen vår, Johnny Storm Olsen, var ansatt i platebutikk, og han informerte oss når ei ny plate ankom butikken. Da var det tid for å lære toner og tekst etter plata. Brukte gjerne såkalte slagere av kjente band innen pop og rock, som blant annet The Beatles, Cliff Richard, Elvis og Rolling Stones, forteller Ødegaard, og må innrømme at de ikke bestandig sang helt korrekt engelsk.

– Det var ikke alltid det fulgte med tekst til plata, så da måtte vi bruke gehøret så godt vi kunne, sier Rolf Ødegaard, som var bandets sanger og rytmegitarist fra 1964–65.

Musikk som matematikk

– The Steel Chords spilte for ungdom på vår egen alder eller yngre. Først gikk ungdommen gjerne på kinoens 19.00-forestilling før de kom til Roklubben klokka 21.00. Her var de gjerne fram til cirka klokka 23.00 for å høre musikk og danse swing, shake, twist og rock. Sjøl har jeg aldri hatt noen favoritter innen musikksjangere, så jeg spilte og sang det jeg fikk beskjed om. Vi var alltid litt nervøse når vi skulle spille inn plater, men det dro seg til. For musikk er som matematikk. Har du knekt koden, får du det gjerne til. Jeg kunne grepa på gitaren, som har hjulpet meg til også å skrive for kor og orkester, forteller Rolf Ødegaard, som har mange hyggelig minner fra tida med The Steel Chords, men det er en tid for alt.

– Jeg kom inn på lærerskolen i Notodden med fordypning i geografi, historie og musikk. Musikkutdannelse i Oslo, hvor lærerne var fra universitetet, konservatoriet og operaen. Jeg hadde sang som hovedinstrument med lærere som Joseph Szternyi, Torbjørn Lindhjem og Aase Nordmo Løvberg. Som sensorer møtte jeg blant annet konservatoriets rektor Trygve Lindemann og organist/komponist Conrad Baden, som har vært organist i Bragernes kirke. Eksamen var i regi av Norske Musikklæreres Landsforbund, som hadde samme eksamensrett som konservatoriet. Den er senere overført til Norges Musikkhøyskole, sier Ødegaard, som har enda mer på CV-en:

– Siden har jeg vært medlem av Norske Musikklæreres Landsforbund via Drammen Musikklærerforening (nå Musikkpedagogene–Drammen). Her var jeg leder i 10 år, fram til 2018. I 1983 ble jeg godkjent janitsjardirigent via Norges Musikkorpsforbunds kurser og eksamener, tre nivåer. Spilling og sang, i korps og som dansemusiker, fortsatte jeg med gjennom skoletida.

Første lærergjerning startet i 1970 på Kjøsterud ungdomsskole. Der var jeg «førstereisgutt» blant hyggelige og dyktige kolleger. Jeg fant fort ut at det ikke var flaut å spørre om det man ikke kunne, som var mye. Jeg trivdes best med realfag og musikk. Det største for elevene var når vi satte opp deler av musikaler med egne sangere og akkompagnatører, og framførte dette i ærverdige Drammens Teater.

Musikkskole og -forretning etableres

– I 1972 bodde jeg i Skotselv. Jeg ble ansatt ved Vestfossen ungdomsskole, hvor jeg var i 17 år. Øvre Eiker hadde ingen musikkskole, så musiker Trygve Nilsen fra Skotselv, søster Ingjerd og jeg startet TryRol (Trygve og Rolf) musikkskole. Vi leide en nedlagt skole i Hokksund, skuffet ut dueskitt, lagde øvingsrom og startet musikkskole. Lærerstaben besto av gode amatører og proffe utøvere. Skolen hadde god søkning i mange år. Trygve og Ingjerd drev TryRol til kommunen startet egen musikkskole, hvor Ingjerd fortsatte å jobbe, forteller Rolf Ødegaard.

– I Oslo overtok jeg en relativt nystartet musikkforretning, hvor jeg skulle være en såkalt sleeping partner. Jeg våknet raskt, da daglig leder begikk underslag. Navnet var Panorama Musikk A/S, som jeg flyttet til Tollbugata i Drammen for å kombinere forretningsdriften med å være utøvende musiker. Jeg flyttet fra Skotselv til Åskollen. Det passet bra, da de fleste av mine gjøremål var knyttet til Drammen- og Oslo-området. For 15 år siden solgte jeg butikken, forteller Rolf Ødegaard.

Amatører og profesjonelle på teaterscenen

– Tegra Teater ble stiftet rundt årtusenskiftet. Den blinde musikeren Erik Eriksen fra Tranby og jeg pratet sammen etter en begravelse, hvor han spilte og jeg sang. Han hadde en idé om en barnemusikal, som bygde på flere norske folkeeventyr, hvor han var i ferd med å lage musikken. Navnet på musikalen ble «Den gode Askeladd». Vi samlet sammen utøvere, både proffe og amatører og deres barn. Musikalen ble framført mange ganger i Drammens Teater. Jeg husker Tove Hovland, Grete Heen, «Leif Larsen i Åsen» og mange flere, som også i dag er tilknyttet Tegra. Dette ble starten på et særdeles langt og fruktbart samarbeid, sier Rolf Ødegaard, som minnes Erik Eriksen med glede:

– Dessverre døde Erik for noen år siden, bare 52 år gammel. Erik var alltid ledende musiker på Tegras oppsettinger enten det var i Vestfossen eller i Solbergelva sammen med forfatter Reidar Lund med flere. Erik hadde absolutt gehør og spilte på farger, eksempel C-dur var rød. Han hadde sett til han var seks år; da en hodesvults gjorde ham blind. Derfor måtte Erik og jeg kommunisere ved hjelp av en spesiell bildebruk.

Gjennom de siste 20 årene har Tegra Teater knyttet til seg proffe aktører og amatører, og har satt opp alt fra Sommer i Tyrol, Den glade Enke til Historien om Gulskogen fra 1810 til cirka 1850. Tegra har i mange år stått for sommerunderholdning på Parkscenen og på Union Scene med kabareter om Hans Aleksander Hansen, Trygve Hoff (som Ødegaard arbeidet sammen med i Øvre Eiker), Vidar Sandbeck og mange flere. Tegra Teater har nå flyttet fra Union til femte etasje i Håndverkergården, som ønsker velkommen til musikalske opplevelser i konsertsalen med plass til 120 tilhørere.

Ødegaard er Tegra Teaters kunstneriske leder og er fremdeles en allsidig musiker: I fjor høst ble Kirkesuite, bygget delvis på Salomo’s ordspråk framført i Strømsø kirke i regi av Tegra Teater og Lotuskoret. Regissør og komponist var Ødegaard.

Det blir spennende å følge musiker Rolf Ødegaard i tida framover og se hvilke strenger han vil spille på.  

Publisert i Rundt om Drammen nummer 1/2022

Publisert i Drammensavisa 30.03.22