Globusgården viktig i bybildet

Rundt Strømsø torg står i dag de historiske bygningene gamle Norges Bank og St. Hallvard skole, hotellet Scandic Ambassadeur, Drammen stasjon, og sist, men ikke minst, Globusgården. Jeg skal ikke ta opp temaet om stygt og pent bygg i denne omgang, men jeg mener at fjerner man Globus-en, så blir enda en kjent og tidvis kjær historisk bygård savnet. Globusgården hører til der den ligger, da den er så spesiell med sin enkle og sirkelrunde bygningskropp – som nå sårt trenger en oppussing for igjen å kunne skinne.

Hvorfor ikke spille på navnet Globus når bygget skal utbedres? Sett et glasstak på bygget, som toppen av en globus, et symbol på den nordre halvkule (den søndre halvkule ligger under bakkenivå). I glasset kan vi skimte diverse land- og havformasjoner. Kanskje en jobb for glasskunstner Kari Ulleberg? Dagens gule bånd av veggplater kan være ekvator, og belegges med solceller – noe som absolutt er i tida.

Et slikt bygg vil kreve arkitekt, entreprenør, håndverkere og bygningsmateriell av beste sort. Glasstaket må holde solvarme og kulde ute, det må sørge for at folk slipper å bruke solbriller inne, samt at snøen glir av uten å lage farlige rassituasjoner. Glasset kan være en solfanger, ja, hele Globusgården kan bli en kraftstasjon full av grønn energi med sin sentrale beliggenhet med kort vei til buss, tog og taxi.

I dette bygget og ikke minst, under halvkula på toppen, kan det fylles med mange aktiviteter. Vi mangler blant annet et romslig kulturhus, og jeg tror nærings- og kulturaktører vil slåss om å leie/eie dette stedet med glasstak, hvor himmel, skyer og sol, stjerner og måne, vil berike ethvert formål.

Så la ikke Globusgården erstattes med enda et kjedelig bygg i glass, stål og betong, som vi ser overtar mer og mer i Drammens bybilde. La heller Globusgården bli Strømsø torgs mest spennende og innholdsrike bygning.

Birgitte Simensen Berg, Drammen.

Publisert i Drammens Tidende januar 2022.

Legg igjen en kommentar