Retorikkens irrganger i viruskrigen

Ifølge Folkehelseinstituttets direktør, Camilla Stoltenberg, vil «alle» av oss bli smittet av omikron, koronaens én av sannsynligvis flere kommende mutanter. Hva er vitsen med å vaksinere seg og følge smittevernrådene, hvis vi likevel blir smittet?

Hvorfor ordlegger hun seg slik? Det ligger helt sikker ikke vond vilje bak, men en viss, men kanskje ikke vis, strategi? Kanskje ønsker hun å få fart på uvaksinerte med litt ris bak speilet for at de ikke selv skal bli smittet, smitte andre og øke antall sykehusinnleggelser? Er det fordi vi ikke skal slappe av, men holde oss i giv akt som en god soldat: med én meters avstand og munnbindbruk, kort sagt, følge alle regler i smittevernets tjeneste?

Eller er det litt oppgitthet å spore bak utsagnet, da det varsles en femte smittebølge og over halvparten av dagens innlagte korona-, delta- og omikronpasienter er uvaksinerte? Vi skal altså ikke føle oss trygge i krigen mot viruset, for vi er og blir den tapende part.

Vil derfor et slikt bombastisk utsagn føre til at vi føler håpløshet, irritasjon og motløshet, samt mister kampviljen i bekjempelsen av denne usynlige fienden? Pandemien som vi per i dag ikke øyner slutten på – noe som mest sannsynlig er riktig, da korona blir vel et virus likestilt med influensa, gul feber, kopper, polio, meslinger, sars med flere? Enda ett virus vi må lære å leve med i årene som kommer, og det klarer vi nok, bare vi ikke gir opp.

Birgitte Simensen Berg, Drammen

Publisert i DT 04.01.2022

Legg igjen en kommentar