Paul Brunner med et blomstrende liv

Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

På god avstand kan du se hvor gartner og blomsterdekoratør Paul Brunner (79) bor i Underlia. På balkongen, som vender ut mot Drammen by, står kasser og potter tett i tett fulle av fargerike blomster. Rekkehusleiligheten har også busker, trær, planter og blomster på tre sider, og fra inngangspartiet kommer du trinnvis ned til en hyggelig uteplass med bord og stoler.

Trinnvis går Paul Brunner ned til sin hyggelige uteplass med bord og stoler, også omgitt av frodig vegetasjon.

– Fra balkongen har jeg fjordutsikt, noe som betyr mye for meg, forteller Paul Brunner og peker så på de tre høye blokkene rett forut. I ei av dem bodde han sammen med sin sykepleierkone Britt-Marie før de flyttet rett over veien til rekkehuset, hvor han nå har bodd i 43 år.

Paul Brunner setter stor pris på utsikten til Drammensfjorden fra sin balkong i Underlia. I motsatt retning ligger Bragernesåsen for hans føtter.

Paul Brunner tar daglig gjerne en gåtur på cirka ei mil, samt lager middag. At han spiser middag hver dag lovte han sin kone før hun døde. Sammen fikk paret ei datter, som igjen har gitt ham tre barnebarn. Han har også etter hvert fått tre oldebarn. Datteren og hennes familie bor i Sverige.

– Da jeg var liten krøp jeg inn i vintønnene og feide ut rasket. Dette var en oppgave jeg hadde helt til jeg ikke kom inn i hullet i tønna lenger. En periode lurte jeg på om jeg skulle bli kokk, men kiloene ble flere enn sunt var. Da jeg kom til Norge veide jeg 100 kilo. Jeg valgte i stedet gartneryrket, og syntes tidvis læretida var kjedelig med mange rutineoppgaver, minnes Brunner, som gjerne ville arbeide i en blomsterbutikk. Ønsket ble oppfylt og i et par år jobbet han hos en blomsterhandler, som hadde mange store oppdrag. Det kan også nevnes at Brunner har utdanning innen maling og skulptur fra Kunst- og håndverksskolen.

Blomsterflor med prestekrager i grøftekranten.

Fra vugge til grav

Paul Brunners bestefar hadde stor bondegård, mølle, kro med mer. Da han døde arvet den ene sønnen gården, og den andre, Brunners far, fikk mølla og kroa.

Unge Brunner og faren røk uklare, og dette forsterket ønsket å reise ut i verden. I 1964 forlot han mor, far og fire søsken. Turen gikk fra Sveits til «eksotiske» Norge og Drammen: Gjennom fagtidsskriftet Floristen hadde han søkt og fått jobb i Margit Aass sin blomsterbutikk i Hauges gate.

– Jeg likte meg i Drammen fra første stund. Storkoste meg, da jeg nå hadde frihet og kunne gjøre det jeg selv hadde lyst til. Vi var tre som leide hybler i Lammersgate, og hver dag spiste vi middag sammen med henne vi leide hos. Jeg kunne bare tysk, men lærte meg norsk ganske raskt selv om det var en del språkforvirring i begynnelsen. Var bare én dag på norskkurs, resten har jeg lært meg selv, forteller Brunner.

Paul Brunner ble rådet til å fortelle at han var sveitsisk, da det tydeligvis var «bedre» enn å være tysk. Andre verdenskrig satt ennå friskt i minnet hos enkelte drammensere.

– Oppgavene i en blomsterbutikk er fra vugge til grav. Vi leverer blomster til enhver anledning. Si det med blomster, heter det jo. Både i sorg og glede. Vi hadde et nært samarbeid med kurvmaker Stensmyren på Pukerud. Hans flettede kurver, potteskjulere, små dukkevogner og andre bruksgjenstander i rotting brukte vi i våre blomsterdekorasjoner. I dekorasjonene brukte vi også gjerne gjenstander som mottakeren likte, for eksempel fiskekroker eller vinflaske. Og vekster og blomster som gjenspeilte årstiden. Det ble ni år i Margits butikk, som dessverre ble revet i forbindelse med bygging av ei boligblokk. Margit, som da var i midten av 70-årene, avsluttet samtidig sitt yrkesliv, forteller Brunner.

Nærbilde av én av Paul Brunners vakre pasjonsblomster.

Så rivningsspøkelset fikk Paul Brunner til å gå blomsterveien til Gulliksrud i Schwenckegata.

– Gulliksrud blomsterbutikk overtok jeg etter hvert, og der ble jeg i over 30 år med hele seks ansatte på det meste. I disse årene opplevde jeg mye hygge i møte med kunder og vi fikk mange morsomme oppdrag. Vi hadde også leveranser til kong Olav, noe som var litt hemmelig. Vi mottok et hyggelig takkekort fra ham, sier Brunner og tar av seg brillene et øyeblikk. Det ene øyet plager ham litt etter en operasjon.

– I årenes løp har jeg hatt mange lærlinger, og jeg oppmuntret dem alltid til å gjøre sitt beste for da ble det gjerne et bra resultat. En bedrift er totalt avhengig av dyktige folk. Jeg har fremdeles kontakt med flere av mine tidligere kolleger. Vi har det alltid hyggelig sammen. Skal forresten treffe noen av dem i neste uke, forteller Paul Brunner.

Etter at han la ned sin egen blomsterbutikk har Brunner blant annet arbeidet i en blomsterbutikk i Nedre Torggate. Da eieren dessverre ble syk, måtte butikken stenge våren 2022. Så i en alder av 79 år pensjonerte blomster-Brunner seg.

Paul Brunner har arvet hage- og blomstergleden fra sin mor, som ble 99 år gammel. Han har i alle år gledet seg over å følge den spede spire til den blir en livskraftig plante.
Naturen spiller på lag og alt som lever er avhengig av hverandre.

Snakker med trærne

Paul Brunner lever og ånder for alt som vokser i naturen, og liker å se naturprogram som vises på en fransk tv-kanal. Programmene tar seerne med på spennende oppdagelsesreiser, hvor man stadig opplever hvordan naturen spiller på lag. Alt som lever er avhengig av hverandre og naturen er vårt felles hjem.

– Jeg er helfrelst på Norge og norsk natur, og har reist mye rundt i landet, også på Svalbard. Ble kjent med kona på en fottur i Rondane, og hun kunne mer om markblomster enn meg. Forskjellen på å gå fottur i Sveits og i Norge er at du her kan gå en hel dag uten å treffe på et menneske. Stillheten i den norske fjellheimen er fantastisk, sier Brunner og legger til at han er glad i alt som vokser og gror.

Nå har Paul Brunner mye på hjertet – alt fra det aller minste til det aller største.

– Maurens liv er fascinerende, og svært gamle trær og hvordan soppen jobber sammen med røttene. Jeg har mine egne trær i skogen, som jeg hilser på. Og de hilser høflig tilbake. Bragernesåsen ligger rett utenfor døra mi, og turene går gjerne i åsen og til Skimten. På skogsturene ser jeg stadig noe nytt, da ingen dager er like. Årstidene varierer, det samme gjør vær og vind. Å være en oppdagelsesreisende i naturen tror jeg du må ha i deg, akkurat som såkalte grønne fingre. Å ha åpne sanser og være nysgjerrig. Ha blikket og interessen. Et liv uten blomster hadde vært et trist liv, sier Brunner ettertenksomt.

Tålmodighet er viktig i gartneryrket, og at plantene får godt stell med vann, lys og næring. Og kanskje et vennlig ord i ny og ne.
Paul Brunner gir sine orkideer en daglig dusj, slik som søsknene i regnskogen får.

Alle har sjarm

Paul Brunner er en flittig maur selv. Han klipper gjerne plenen til naboen og steller blomstene i fellesarealet. Hageinteressen mener han å ha arvet etter sin mor, som stelte en stor hage hjemme i Sveits. Der dyrket de også grønnsaker.

– Da jeg flyttet til Norge syntes jeg det var et kjedelig utvalg av grønnsaker. Dette har bedret seg, sier Brunner og fyller i kaffekoppene.

Paul Brunner har ingen ynglingsblomst, da han mener alle blomster har sin sjarm og er vakre. Fra den første hestehov i grøftekanten til orkideen i vinduskarmen. Et godt blomsterråd er å stelle dem slik de er vant til i sine naturlige omgivelser. Orkideer vokser i regnskogen, så Brunner gir sine orkideer en daglig dusj. Å følge ei plante eller en blomst fra et bittelite frø til de blir vakre vekster er alltid et under. Utviklingen fra A til Å i planteverden gir ham mye.

– For å lykkes med planter må man ha tålmodighet. De trenger lys, vann og næring. For hvert tre du hugger, plant tre nye trær, sa min bestefar. Penger regjerer verden i dag. Se bare på flatehogsten i inn- og utland. Hogsten av regnskogen i Brasil gjør vondt og det er naturligvis svært negativt for miljøet på hele jordkloden, understreker Brunner, som også ser med lite velvilje på de store boligkompleksene i sentrale bystrøk hvor grønne lunger er mangelvare.

En spesialbutikk med blomster og planter gir kunden faglighet og sanseopplevelser: kunnskap og erfaring deles generøst, samt at vareutvalget beriker både kropp og sjel gjennom lukt og syn.
Paul Brunner mener alle blomster har sin sjarm og er vakre. Her er det rosa roser som også dufter godt.

Gror i nedgangstider

– Jeg har aldri angret på yrkesvalget mitt. Hadde jeg fått lov til å leve om igjen hadde jeg gjort det samme. Å være gartner og jobbe i blomsterbutikk er et sosialt yrke, da jeg har truffet mange mennesker, gjerne familier i flere generasjoner. Når jeg rusler rundt i byen hilser jeg alltid på kjente, sier Brunner, som gjerne besøker blomsterbutikker når han er på tur.

– Må kjenne lukten av jord og duften av blomster. Det er opplevelser som gir meg mye, og det er alltid noe å lære av andre. I Holmestrand er det en blomsterbutikk som har satt latinske navn på blomster og planter. Å kunne latinske navn på vekster er et eget fag. Selv har jeg vært mye i botaniske hager og pugget latinske navn på plantene. Det er kjempeartig, forsikrer Brunner, som også er blitt brukt som fagkyndig i mange sammenhenger.

– Da jeg kom hit til landet ble jeg svært opptatt av naturforsker, lege og professor i statsøkonomi og botanikk, Christen Smith (1785–1816). Han har jeg i mitt hjerte hele tida. Drammenseren Smith er et forbilde, og jeg mener han er et fyrtårn i den botaniske verden. Dessuten var han flink i latin, forteller Paul Brunner.

Christen Smith, som døde av tropefeber i Kongo, har vel fortjent fått et par gater i Drammen oppkalt etter seg: Professor Smiths allé og Christen Smiths gate.

Det viktig å være fornøyd med det man har, mener Paul Brunner, som ser lyst på framtida.

I tida framover ønsker han å nyte livet: høre på klassisk musikk, være ute i naturen, lese gode bøker, spise velsmakende mat og ha god nattesøvn. Kravene blir gjerne mindre når man blir eldre, men uansett alder er det viktig å være fornøyd med det man har.

– Tidligere tillot ikke helsemyndigheten å selge blomster i matvarebutikker. I dag kan man få kjøpt blomster flere steder, også på nærmeste bensinstasjon. Dette medførte at flere spesialbutikker innen blomster måtte sette kroken på døra. Jeg ser likevel optimistisk på den «rene» blomsterbutikkens framtid. At kunden ønsker å kjenne lukta av jord og blomster, og få faglige gode råd om stell av blomster og planter. Folk ønsker påfyll, oppmuntring og å sette farge på tilværelsen. Mange bor i dag i leiligheter og trenger å løfte interiøret med blomsterprakt. Dessuten er det sunt, både for kropp og sjel, med planter i et rom. I nedgangstider vektlegger ofte mennesker de nære og små ting, så ja, jeg tror spesialbutikkene innen blomster vil få sin oppgangstid, sier Brunner og setter på seg brillene igjen – kanskje er han både sanndrømt og har framtidsbriller som virkelig ser en blomstrende oppgangstid i årene som kommer. La oss håpe positive Paul Brunner får rett.



Legg igjen en kommentar