Tekst: Birgitte Simensen Berg
Jeg hadde en drøm: Djevelen selv, svart fra topp til tå, med horn og splittet hale, syklet rundt i sentrale bystrøk. Gaffelen med tre tagger brukte han til djevelskap – han ripet opp alle bilene, som kjørte på de stiplete, hvite oppmerkingene og de rødmalte sykkelfeltene.
Det er sikkert forståelig at bilister har vansker med å holde de fire hjulene i sin kjørebane, og at de irriterer seg over syklister som sykler triller lett forbi når de selv står i endeløse køer. Det er iallfall svært forståelig at syklistene blir oppgitt over bilister som tar seg til rette og «spiser» seg inn på deres område. Dessuten er det svært ubehagelig å sykle forbi svære semitrailere på flere meters høyde og lengde, som bruker – med tyngde og selvfølge – mesteparten av sykkelfeltet.
Er hensikten å slite ned både hvite streker og rødt gummidekke fortest mulig? Nå er vi inne i vinterdekktida, så da er det vel ekstra moro å ødelegge de trygge og fine sykkelfeltene fortest mulig. Slik at når våren kommer er sykkelfeltene bare en blek kopi av hva dem engang var.
Det gir trygghet og trafikksikkerhet for syklister at bilene holder seg i sin banehalvdel. Det skulle tatt seg ut at bilene kjørte opp på fortauene også. La alle føle seg trygge og velkomne i trafikkbildet, både gående, syklende og kjørende. Da er jeg sikker på at ingen bilister vil oppleve marerittet: en syklende djevel med en sylskarp gaffel.
