Fantastisk med varme og tidlig vår i Kroatia og Slovenia. Her er det tusenfryd som gleder.
Kroatias hovedstad Zagreb
Hopp på ‒ hopp av! De populære trikkene, på kroatisk tram, skysser passasjerer i hopetall døgnet rundt i millionbyen Zagreb. Trikkene ble elektriske i 1910. Før det, fra 1891, var det hestekraft. Alle trikkene er lyseblå, som er Zagrebs farge.
Kirkespir og skulpturer stikker opp i Zagrebs gatebilde. Rent og pent gjør det ekstra hyggelig å rusle rundt i gater og parker.
Denne karen stod musestille dag etter dag på det lille torget i Zagreb. Også i denne byen er det stort sett skulpturer av menn. Kanskje fordi de har skjegg og bart?
Mirogoj Cemetery, en monumental kirkegård fra 1876, som i dag er Kroatias største gravplass. Med mange skyggefulle trær, skulpturer og paviljonger.
Zagrebs meteorologiske værstasjon ‒ fra 1884 ‒ måler det meste innen vær og temperatur. 30 varmegrader og vindstille søndag 7, april 2024.
Teateret i Zagreb skinner omkapp med den strålende kveldssola. Fint parkområde rundt praktbygget.
Parker og bed fulle av vakre og fargerike blomster langs byens gater i Zagreb. Her er det full blomstring av tulipaner og forglemmegei ved jernbanestasjonen.
Statuen av guvenør Ban Jelacic, 1848. Sentralt plassert på Ban Jelacic Square, et populært møtested i hjerte av Zagreb.
Zet Uspinjaca. Verdens korteste taubane finner du i Zagreb: 66 meter lang, tid 66 sekunder og pris 66 cent! Funicular Railway er en attraksjon i Kroatia.
Blå, blå himmel over kanskje Zagrebs mest berømte kirke, Markuskirken. Et spesielt og fargerikt tak med våpenskiold.
Gammel og blank. Bil i ei av sidegatene som fører til den kjente Markuskirken.
Ridende rytter til hest. Statue på Jezuitski torg. Både rytter og hest bøyer hodene og viser ærbødighet.
Endelig en statue av en kvinne, men hvem var hun? I bakgrunnen et gammel solur på murveggen.
På blomstermarkedet i Zagreb selger de også smørblomster og liljekonvall. Fint å rusle rundt å nyte blomsterprakt og deilige dufter.
Kirker og høytravende spir ses mange steder i hovedstaden Zagreb.
En majestetiske hegre blant vannplanter og siv i botanisk hage i Zagreb.
Vakre tulipaner med gladgult innhold i botanisk hage.
En rusletur i botanisk hage gir mange blomstrende og duftende gleder. Blant annet et hav av forskjellige tulipaner.
Ei forfengelig hegre speiler seg i en dam i botanisk hage.
Maksimir Parks landskap er i engelsk stil og er på over 316 hektar, nesten like stor som New York City’s Central Park.
Vidikovac i Maksimir Park, som er den eldste offentlige parken i Zagreb.
Tårnet på Vidikovac. Stedet er i dag blitt et serveringssted, veldig populært på varme dager.
Utsikt fra Vidikovac over «hovedveien» i Maksimir Park. Den eldste offentlige parken i Zagreb, anlagt i 1794.
Frosken blåser ut kinnene og lager høye kvakkelyder under kurtisen. Ikke lett å få øye på denne skapningen i dette grønnkledde vannet i Maksimir Park.
To løvehunner koser seg i blomsterenga i Zagreb Zoo.
En leopard nyter kveldssola i dyreparken i Maksimir Park.
Kvikke lemurer med blikket i hver sin retning. Sitter ikke mye stille disse skapningene.
Mor og datter skilpadde svømmer hakk i hale.
Bjørnen mesker seg med grønt gress og flytter lett på steinene på sterke labber. Zagreb Zoo ligger i Maksimir Park.
Avslutter en innholdsrik dag med den japanske supperetten ramen. Nahm-nahm!
Nasjonalparken Plitvicesjøeneer på UNESCOs verdensarvliste
Vannet i Plitvicesjøenes nasjonalpark er krystallklart.
To hannender koser seg i det varme og klare vannet.
Nasjonalparken Plitvicesjøene byr på små og store fossefall, samt irrgrønne vann.
Gjengen fra sør og nord er samlet igjen. Fra venstre Wenche Holtungen, Birgitte Simensen Berg, Berit Jokstad, Ellen Svarstad, Sigvald og Ellen Meisfjord, og Anders Svarstad.
Ganske trolsk i deler av Plitvicesjøene nasjonalpark i Kroatia.
Hvor kommer alt vannet fra? Foss på foss over hele nasjonalparken Plitvicesjøene.
Båttur over en stor innsjø i Plitvicesjøene. Så stille, så stille.
Det fosser fram. Over stokk og stein i Kroatias nasjonalpark.
Grønnere vann skal du lete lenge etter.
I full gang med å legge solid gangvei med plank av bøk. Nasjonalparken Plitvicesjøene er på UNESCOs verdensarvliste.
Overblikk over noen av fossene og innsjø i den nedre delen av Plitvicesjøene.
Her er noen av de høyeste/lengste fossene i Plitvicesjøene nasjonalpark.
Slovenia med hovedstaden Ljubljana
Tett i tett med broer, som binder det bilfrie sentrum sammen på begge sider av kanalen. Kavaler, et skysstilbud, frakter deg greit hvis du ikke ønsker å gå eller sykle.
Universitetets administrasjonsbygg ligger sentralt i hovedstaden Ljubljana.
For en boltreplass og flotte bygninger det er på og rundt Kongress torget i Ljubljana.
Ljubljana borg er byens symbol i 900 år. Først en borg/fort, så et sete for den regionale guvenøren, deretter et fengsel og i dag byens største turistattraksjon.
Skjønnheten ligger i detaljene. Filharmoniens bygg ved Kongress torget.
Vandreturer i Ljubljanes bilfrie gater, eller sette seg ned å nyte et glass øl eller en kaffe,er populært.
En solskinnsdag i Slovenias hovedstad, Ljubljana. Det er svært populært å bo ved kanalen.
Middagsrett med mange spennende smaker. Pølse og flagg er med n år man spiser i Slovenia.Gamle og vakre bygninger pryder Slovenias hovedstad, Ljubljana. Her fra Preseren Square.
Statuen av Slovenias kjente poet, Frances Preseren (1800-49), som har fått en sentral plass i Ljubljana oppkalt etter seg.
Bledsjøen
Slovenias alperekke, De juliske alper, er et vakkert skue med snø på toppene.
Bledsjøen, 31 meter dyp, med Slovenias eneste naturlige øy. Mariakirken tar mye plass.
En mosegrodd barokkstatue, Maria Magdalena, utenfor Mariakirkenpå øya Blejski otok.
Det er svært populært å gifte seg i Mariakirken. Her er et par som kommer helt fra Kina til øya Blejski otok i Bledsjøen.
Bledsjøens roer, som har to OL-deltakelser bak seg, frakter oss trygt og rolig i sin ett år gamle båt av blanklakkert lerketre. Fram og tilbake fra Slovenias eneste naturligøy, Blejski otok, i Bledsjøen.
Middelalderslottet Bled, Blejski Grad, ligger stupbratt til ved Bledsjøen med De julianske alpene i bakgrunnen.
Det er ofte yrende båtliv med robåter av ymse slag rundt øya Blejski otok i Bledsjøen.
Bledslottet ligger ytterst på pynten, hvor den bratte fjellveggen stuper bratt ned i den grønne Bledsjøen.
Hvitveis med andre blader enn de norske. De norske har også gule støvbærere og ikke hvite.
