Avisinnlegg

  • Avisinnlegg,  Kåserier,  Reiser,  Utland

    Dommedag over København

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Flytende farkoster av ymse slag. Vi glir innover. Vi seiler forbi små hus og store bygninger. Biler og syklister. Vi er ved vannveis ende og kommer snart til å gå i land på fremmed jord. København ligger og venter på oss. Det er nesten alltid moro å være gjest og gå på besøk. Høre andre tungemål og tellemåter. Vi rusler rundt og kikker inn. Butikkvinduene lokker med mat og klær og mer eller mindre unyttig krimskrams. Og vi lar oss friste, svake sjeler som vi er. I Strøget er det ikke noe å si på utvalget, og folk smetter ut og inn av butikkene…

  • Avisinnlegg,  Kåserier

    Sjef

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg To som slipper å dra til arbeidsplassen. De svømmer sammen i matfatet. Sjef kan alle bli. Men ikke alle egner seg like godt til det, eller ikke i det hele tatt. Noen er blitt plassert i sjefsstoler på grunn av faglig dyktighet, og hvis de i tillegg har gode egenskaper som medmenneskelighet, omsorgsevne og empati, kan de sikkert sitte i stolen med god samvittighet. Andre har fått sitt eget kontor og sin høye sjefsstol på grunn av ansiennitet, maktlyst og en fuktig, stor tunge. Når de først er kommet bak det blanke og strømlinjeformede bordet har de glemt hvor de kom fra og hvem…

  • Avisinnlegg,  Kåserier

    Bergen

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Nahm-nahm, fiskesuppe! Bergen ligger foran mine føtter. Det glitrer der nede av blinkende diameter i gult, rødt og oransje. Neonlysene slår seg på og av ved hjelp av en usynlig bryter. På et stort område virker det som om strømmen er «gått». Det er det mørke havet som glimrer med sitt fravær av lys. Høyt over hodet mitt er det en himmel full av stjerner. Jeg selv er en mørk liten flekk omgitt av blinkende lys og stjerner. Jeg blunker og suger inn synet fra toppen av Fløien. Jeg tørker bort en tåre skapt skapt av vinden og jeg tørker bort en tåre til…

  • Avisinnlegg,  Kåserier

    Et kort møte

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Kollega + kaffe = god morgenstund. Et kort møte kan vekke til live mange minner. Hendelser som tydeligvis ligger lageret i glemselens og underbevisstheten dype hav. Det er bare å kaste kroken uti og fiske det opp. Og det er ikke agnet – lengden på møtet som teller – men hva slags minner det knytter seg til vedkommende person. Og at man gir seg selv lov til og tar seg tid til å kjenne etter og glede seg over alle minnene som dukker opp til overflaten igjen. Derfor kan et kortvarig møte – bare på noen få minutter – være kjærkomment nok. Det kan…

  • Avisinnlegg,  Kåserier

    Fabrikkeventyret

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Er dette Kasper hund, mon tro? Det var en gang et land. I det landet var det en by, og i den byen var den en fabrikk. I fabrikken var det et veldig stort rom og tre litt mindre rom. De tre rommene var kontorer, mens det store rommet var en produksjonshall, hvor et langt og bredt samlebånd gikk nesten tvers over rommet. I fabrikken jobbet Kasper, Jesper og Johanne. Kasper var en hund, Jesper en rev og Johanne var ei høne. De satt inne på hvert sitt kontor og tegnet: Kasper tegnet hunder, Jesper rever og Johanne tegnet høner. På slutten av arbeidsdagen…

  • Avisinnlegg,  Kåserier

    Kvinnekrig

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Snart er det kvinnedag, mine venninner. Nylig hørte jeg en manns kvinnesyn, som for meg var et gufs fra fortida – et syn som automatisk fikk visse strenger til å vibrere i meg. En bondemann skulle få seg ei kone med samme sinn og interesser, ei kone som skulle holde seg i huset, i fjøset eller ute på jordet: De skulle være som en, hustru og mann, å tråkke i de samme fotefar – det var visst det eneste saliggjørende, mente bondemannen. Mine medkvinner og jeg har det stort sett bra her i landet, sjøl om det fremdeles er et stykke igjen til vi…

  • Avisinnlegg,  Kåserier

    Ond og stygg

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Den kalde og harde kan være eventyrlig : Det kryr med motiver.  – Mamma, jeg vil hjem, skrek ungene i Drammen i flere uker. Det var Teatergruppa Drammenye som fikk ungene til å rope etter mammaen sin. Gruppa har vist en forestilling som både handler om gode og onder mennesker – nemlig Snehvit og de syv dvergene. Dronninga var stygg som juling med onde øyne og lange negler, og hennes sceneopptreden fikk det til å gå kaldt nedover de små ryggene. Det vakre Drammens Teater ble forvandlet til et kaldt og skummelt slott, og ungenes redselsrop hørtes godt i den store teatersalen. Alt forsterkes i et eventyr.…

  • Avisinnlegg,  Kåserier

    Påske gul

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Gule kyllinger. Gule stearinlys. Appelsin. Har du gravd fram hytta di? Påskehytta skal i bruk om den ikke har vært bebodd før i vinter. Den kjære hytta, som er blitt en livsstil for rundt 300 000 norske familier. Nordmenn er et hyttefolk, da Norge har trolig flest hytter i forhold til folketallet i verden. I cirka 100 år har nordmenn hatt hytte, og bakgrunnen for denne hyttekulturen kan man kanskje si at setrene har vært. Hvem er det så som eier hytte? Det viser seg at hytteeiere fins i alle samfunnslag, og i alle områder av landet. Hytta forbinder folk med frihet, natur, avkobling…

  • Avisinnlegg,  Kåserier

    Etter vår kommer vinter

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Etter vår kommer vinter. Og etter alderdom kommer barndom – i form av senilitet. Prøysens «I bakvendtland» kan kanskje være sangen til ære for årets vinter (1998) her sørpå. Februar har gått over i historien som den varmeste på 200 år, så jeg regner med at denne litt spesielle vintermåneden er en engangsopplevelse for meg og noen til. Selv om jeg er glad i å ha brede slalomski og smale langrennski på beina, må jeg innrømme at jeg har likt den milde måneden. Så uventet og hyggelig. Tynn ytterjakke, hender uten hansker og sko på beina. Og med ei sol så rund og blid…

  • Avisinnlegg,  Kåserier

    Glede (I)

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Når du ser en blomst, så tenker du kanskje på en spesiell person? Er du sånn som meg? At når du ser en spesiell blomst, så tenker du på en spesiell person? Erteblomsten får meg til å tenke på tante Veslemøy. Den hvite, velduftende peonen minner meg om moren min og synet av en rødkløver i veikanten får meg til å tenke på ei venninne. Og hvilken blomst kunne jeg sjøl tenke meg å bli sammenliknet med? Ei blåklokke, kanskje? Selv om ei venninne syns jeg likner mest på en løvetann… Kvinner kan ha blomsternavn som Linnea, Iris, Jasmin og Rose. Kvinner og blomster…