Avisinnlegg
-
Regnskog
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sola dytter meg framover med sine varme stråler, og lager en skyggefigur som holder følge med meg som en trofast venn. Ei t-skjorte, en shorts og et par joggesko er hele turutrustningen. Jeg går kjapt bortover asfalten, som snart går over i en skogssti. Byens larm og jevne dur blir avløst av fuglekvitter og vindsus i tretoppene. Treets topp gjemmer mange flyvedyktige skapninger. Jeg nyser og med ett er jeg omgitt av flaksende fugler som flyr opp fra skogsbunnen. De flyr redde opp og bort, og jeg blir stående å speide etter dem. Jeg kjenner at jeg er litt lei meg for all ståheien…
-
Bjørn kommer – i dongeri, trikot og pels
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Bjørn Eidsvåg på Drammen Elvefestival. Bjørn kommer. Han er kraftig. Kledd i svarte sko, svart dongeri, svart t-skjorte og svart jakke. Bøyer seg ned og tar imot applausen med åpne armer. Så fester han kassegitaren i lærreima, fingrene finner strengene, musikken trylles fram og inn i våre vidåpne ører. Tekst og melodi passer som hånd i hanske. Vi nyter. Vi lar oss imponere. Bjørn kommer. Han er kraftig. Kledd i rød, stram trikot. Blått og hvitt i alt det røde. Gule briller. Folk strekker hals og venter at han hvert øyeblikk skal komme rundt svingen. Bruset kommer samtidig med Bjørn. Folk halser og heier.…
-
Reklame = sponsing = penger
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg reiser gjennom lufta og oppfatter signalene: jubelrop fra et menneskehav. Er det et sirkustelt der nede? En manesje? Nei, det er en idrettshall. En boksering. Jeg setter meg. I ringen står en stødig kar, NRK, i alder over sin første ungdom. Han har hvit silkebukse, hvitt fottøy og blå boksehansker. Han venter småtrippende med et håndkle slengt rundt nakken. Et nytt jubelrop og fram kommer TV2. Brun, spenstig og full av ungdommelig pågangsmot. Buksa hans er dekket av reklame for hårsjampo, bilmerker og matfabrikanter. Det er så vidt en kan skimte de blå, gule, hvite og røde stripene i buksesida hans. Skoene er…
-
Minimal glede – maksimal sorg
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Hvem har sittet i disse stolene og hvem skal sitte i dem? Du og jeg og alle de andre rusler langs livets landevei, hvor starten er vuggen og målet er graven. På denne veien går vi – dag etter dag, uker etter uker, år etter år. Langs veien er det mennesker, det er steder, det er små hus og store bygninger. Noen ganger rusler vi bare forbi, sier hei og ha det, mens andre ganger stopper vi litt eller blir værende en stund. Det er alltid spennende å se hva som dukker opp bak neste sving – vi er hele tida underveis fra noe…
-
Slektstre med grein og Qvist
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Rose på en kvist enten med eller uten torner. Jeg heter Rose. Jeg er ikke vever, vakker og velduftende. Qvist er etternavnet mitt: Rose Qvist. Jeg har foreldre med humor. Ha! Mine to søstre heter Linn og Siv. Linn Qvist og Siv Qvist. Ingen av foreldrene mine er botaniker eller gartner, men noen kraftige skapninger av arten homo sapiens er dem begge. Så hvorfor sette slike navn på oss uskyldige småkryp, som helt sikkert ville arve de svære, formløse kroppene deres? Om opphavet vårt er ondskapsfullt, ja, det har vi spurt dem om mange ganger – naturligvis uten å få et skikkelig svar. Det…
-
Tidsnok
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg skal invitere og servere gløgg med rosiner og mandler i den søte juletid. I disse tider er mange opptatt av tid. At man har tid nok. At man er tidsnok ute og inne til det og det. Det er plutselig så ekstra mye man skal rekke i desembermåned – det er et kappløp med tida hvor det står 24. desember i store tall og bokstaver på målstreken. Folk halser av sted, kaver med armer og bein, og med røde øyne og blodsmak i munnen kaster de seg framover. Alle løper den samme veien, og det virker – for tilskueren som bivåner det hele…
-
Sfinks på kamel ved pyramiden i Egypt
Tekst: Birgitte Simensen Berg Du merker det allerede i flydøra: Varmen møter deg med hete favntak og annerledes dufter. Hele kroppen sitrer av spenning og nysgjerrighet. Vi sluses gjennom passkontroll og bagasjesjekk, og så er vi ute på fremmed, tørr jord. Buss med aircondition frakter oss raskt til bestemmelsesstedet: en cruisebåt på Nilen. Der er det bare å kjenne på feriefølelsen og la kapteinens erfarne hender bestemme fart og bestemmelsessted. Ferdig oppredde senger og ferdiglaget mat til regelmessige tider gjør at enhver kvinne føler seg som dronning Kleopatra. Og at det er én Julius Cæsar ombord – en høyreist kar med ørnenese som lyder navnet Knut – gjør at de…
-
Klassefest: 30-års jubilantene
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Gamle klassevenner møtes igjen og har mye å snakke om. Det er ingen aprilspøk, enda kalenderen viser 1. april. Denne gangen arrangeres jubileumsfesten på Årbogen i ly av krokstadskauen. Kanskje vi føler oss like folkesky som skautroll, der vi titter fram én og én, eller to og to? Litt nølende beveger vi oss i blankpussede sko fram til bordet med velkomstdrinker, og med glasset i den ene hånda tar vi i mot ei utstrakt hånd med den andre. Vi leter etter kjente trekk, og hjernen jobber på høygir med å huske navn. Vanskelig er det fra tid til annen å dra kjensel på den…
-
Skarverennet: Snø, sol, ski, staver, sekk og stølhet
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Møter vi Marit Bjørgen på vår vei over fjellet, mon tro? Grytidlig må vi opp den siste lørdagen i april. Himmelen har ennå ikke ristet av seg dislaget, og toget står søvning på stasjonen. Med kjappe skritt stiger vi på med ski, staver og sekken full av sjokolade, ulltøy, solbriller, niste og termos med gloheit kaffe. Og smøring til fjes og ski. Har vi glemt noe? Sikkert! På setet bak sitter et par kvinner med ansikter preget av alder og vær, fulle av forventning og pågangsmot. Etter hvert som toget snor seg oppover dalsiden får vi gnidd søvnen ut av øynene. Gomlende på ei…
-
Look to Ottawa
Tekst: Birgitte Simensen Berg Det fine ved ikke å ha noen spesielle forventninger er at man gjerne blir positivt overrasket. Og det ble jeg etter ei uke i Canadas hovedstad, Ottawa. Som kongen og dronningen av Ingenmannsland ankommer vi i litt sliten stil hotellet i slottsstil – Chateau Laurier – som tidligere har huset Rudolf Nureyev, John Lennon, Shirley Temple, Harry Belafonte, Winston Churchill, Charles De Gaulle og kongen og dronningen av Siam. Utenfor får også vi kongelig mottagelse av stramme portierer og vel innenfor svingdørene merker jeg at kroppen strammer seg automatisk, da jeg føler det historiske suset som svak musikk i ørene og ser det luksuriøse interiøret som…