Avisinnlegg

  • Avisinnlegg,  Kåserier

    Samhold i kollegahæren

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Har du hørt? Ja, har du hørt. Det går ikke an. Vi støtter og lytter. Når det er makta som rår. Når det er et maktspill på gang, Ja, da er det viktig at man ikke står alene. At man ikke står igjen på slagmarken som et lite stakkarslig fugleskremsel. Det viser seg gang på gang at de der oppe både har bedre utstyr og bredere skyttergraver. Høyere status og bedre lønn kan de også skilte med. Men den lille tapre armé har forhåpentligvis bedre samhold. Vi kan stole på hverandre. Vi støtter og lytter når noen av være egne har det vondt og…

  • Avisinnlegg,  Kåserier

    Lykke er å gjøre sine gleder enkle

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Inger Hagerup var en kjærkommen gjest i vår skoleklasse på 70-tallet, og jeg satt stiv av beundring og tok til meg alt hun sa. Et dikterbesøk – et minne. Inger Hagerup har skrevet et dikt om hva lykke er, hvor hun vil gå «på en gressgrodd setervei i tynne, tynne sommerklær, klø sine ferske myggstikk…» Jeg skulle gjerne ha gått på seterveien sammen med henne, men kunne klart meg uten stikkene. Lykke! Livet. Lykke!! «Kunsten å være lykkelig består i at man gjør sine gleder enkle». Klarer jeg det da? Hvor finner jeg lykke? Hvor finner jeg lykke? Jeg setter meg ned og lar…

  • Avisinnlegg,  Kåserier

    Min sommerhage

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Blomst og bie i skjønn forening. Jeg vandrer rundt, bøyer meg ned, lukter og luker. Gresset kiler meg på leggen, og rosene bøyer de tunge, fargerike hodene grasiøst i den lette vinden. Et par gråspurv plasker og kvitrer om kapp i det lille fuglebadet. Markjordbærene lyser rødt og smaker søtt. Det hvite hagemøblementet inviterer til en liten hvilestund med lesing og drikke i høye glass. Nikkesyrinen sier alltid ja og bifaller slaraffenlivet i de korte sommermånedene. Så titter jeg opp fra boka og lar det vakre sommerbildet sette seg på netthinna. Tenk om man kunne stoppe tida, at dagene kunne snegle seg framover –…

  • Avisinnlegg,  Tenk det, ja/visdomsord

    Når jeg blir gammel skal jeg…

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Grå og gammel – pytt, pytt – blomstrer gjør man fremdeles. Når jeg blir gammel skal jeg… … ikke ha vekkeklokke … krype langt under dyna når regnet pisker mot ruta … begynne dagen med å lese et dikt … lese avisa når jeg spiser frokost … ta meg et lite glass portvin midt på dagen … gå en daglig spasertur i skogen … dekke et koselig middagsbord … tenne levende lys i skumringstimen … ikke bry meg om bagateller … være sammen med glade mennesker … glede meg over dagen i dag og se fram til morgendagen … bli en ivrig student ved…

  • Avisinnlegg,  Kåserier

    Tider skal komme

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Vi hører til stadighet sukk og stønn over manglende sosialt nettverk og nærhet til familie og venner. Aldri før har alt gått så fort som nå, og aldri har vi hatt dårligere tid:  Jobb og hjem tar nesten all min tid. Jeg har ikke tid til meg sjøl en gang. Jeg er så stressa. Grunnene er like mange og plagsomme som insekter en varm sommerdag. Moteord som kvalitetstid og tidsklemme kvelser oss nesten. Tida hersker over oss. Hvordan skal du bli dets hersker og gjøre dine erobringer? Hvordan skal du få kontroll over tida og gjøre den til din tjener? Kanskje du bør snu…

  • Avisinnlegg

    Å være: Kjærlighet

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Kjærlighet varm pust flyktig som en fønvind Kjærlighet lange blikk stumme Kjærlighet bankende hjerter urolige Kjærlighet varme hender trygge Kjærlighet myk hud varme Kjærlighet bindende løfter uskrevne Kjærlighet gir og tar gavmildt og nådeløst av selve livet Publisert i Drammens Tidende. Lars Andersson: Det används så många ord som borde fridlysas tills nån människa kan förklare vad de betyder. Kärlek är ett av dem.

  • Avisinnlegg,  Kåserier,  Reiser,  Utland

    Rules 1798

    Tekst: Birgitte Simensen Berg Flynesa peker nedover. Vi forsvinner inn i en grå grøt – et ingenmannsland mellom jord og himmel. Så er grøten spist opp og på bunnen av den dype tallerkenen skimtes hus, åkerlapper, skog, veier, vann, båter og øyer. Et fargeløst høstlandskap i april. Regnet fyker vannrett forbi flykroppen, mens noen regndråper klamrer seg fast og renner triste nedover de ovale, små vinduene. Utenfor pisker regnet mot frontruta. Vi sitter øverst og foran i en toetasjers buss. Utenfor, på Londons mørke og våte fortauer, kjemper menneskene seg fram i motvind. En kvinne henger etter paraplyen, som har vrengt seg i fortvilelse. Været rår ingen med. For noen…

  • Avisinnlegg,  Kåserier

    Lykke Liten

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sigrid Undset åpnet porten porten inn i voksenlitteraturens verden for meg. Jeg gikk i 8. klasse og leste Kristin Lavransdatter. Siden den gang har hun vært én av mine yndlingsforfattere: Livet er fullt av store ting for dem som evner å omgås de små ting fortrolig. En blomst og en sykkel skaper lykkestunder for meg. Senere skrev jeg særoppgave om Marie Curie: Dere må glede dere over livet hver eneste dag, ikke vente til det hører fortiden til med å oppdage at det var en god tid! Vi er hele tida underveis fra et sted til et annet. En livsseilas ombord på ei skute? Eller…

  • Årstider,  Avisinnlegg,  Kåserier

    Januar

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Uansett når man er født på året, så er den nyfødte et under. Er du født i januar heter du kanskje Jan eller Janne? Det er gjevt å være født tidlig på den første dagen i det nye året – kan kan man bli titulert som nyttårsbarn – noe som kan føre til foto og solskinnshistorie i avisa. Dessuten blir man senere eldst i klassen, og sjansen er stor for at man blir den første av klassekameratene med førerkort i lommeboka. På jobben ligger den nye sjuende sansen i plettfritt skinnomslag og med mange blanke ark, klar til å fylles med nye, mer eller…

  • Årstider,  Avisinnlegg,  Kåserier

    Februar

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Med februar kommer kulda. Den biter seg fast som et illsint dyr, klorer sint og maler hele fjeset rødt. Lua drar vi – på bankraners vis – langt ned i panna, og morer oss over å se forbipasserende kikke under lueskyggen for å se hvem som gjemmer seg der. Morsomt er det også å se på de menneskelige pingvinene, som vagger rundt i sine hardstappa påkledninger av ull og bobletøy. Vi går rundt og snufser, og hånda er på intens jakt etter lommetørkleet. Noen må til og med krype til sengs, og der ligger de med nesa stikkende opp som et lite, blinkende fyrtårn…