Avisinnlegg

  • Årstider,  Avisinnlegg,  Kåserier

    Mars

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Kulda slipper taket. Svært motvillig glir kuldegradene ut av de kvasse klærne til vinterdyret, som fekter, brøler og prøver desperat å holde tilbake byttet sitt. Som et lyssky troll trekker det seg fornærmet inn i den mørke hulen, og legger seg ned med de store potene over øynene. Dyret har bestemt seg for ikke å komme ut før nettene igjen blir lange. Først er barna i bakken, så blir de etterfulgt av damene. Hver mandag er det lek og moro i slalåmbakken. Brattbakken er full av lærevillige kvinner og én instruerende mann. Tålmodig forklarer og oppmuntrer Knut skidamene sine. Så slipper han – den…

  • Årstider,  Avisinnlegg,  Kåserier

    April

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Narr meg ikke til å le! Første april er spøkefuglenes dag. De kvitrer og morer seg over å spille andre ett puss eller to. Å la andre gå på limpinnen er bedre enn sjøl å bli sittende fast i klisteret. Første april var datoen for min siste langrennstur, og det var slettes ingen spøk. Jeg jaktet på snøen, og selv den lille bekken gjorde litt narr av meg der den sildret lekens langs stien og viste stolt fram smeltevannet sitt, I utforkjøringene vet jeg ikke hva jeg så ut som: i det ene øyeblikket suste jeg avgårde i harde skispor før jeg plutselig bråstoppet…

  • Årstider,  Avisinnlegg,  Kåserier

    Mai

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Mailyset flommer inn gjennom vinduet. Vi har et hus som skifter med årstidene. Det blir på en måte avkledd og påkledd. Om våren er det på tide å bli kvitt det som varmer: da fjernes innevinduene. Vekk med den ekstra isolasjonen, nå skal solvarmen få slippe inn gjennom ett lag med glass. De mørke, tunge vintergardinene erstattes av lyse, lette bomullsgardiner, som flagrer lekent i vinden når vi setter opp vinduet på solskinnsdager. I vinduskarmen trives blomster og planter bedre og bedre for hver dag som går: de strekker seg, folder ut blader og blomster og lovpriser lys og varme. De grønne vekstene har…

  • Årstider,  Avisinnlegg,  Kåserier

    Juni

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Godlukt fra syrin er deiligere enn den dyreste parfyme. Kvinnenavnene Mai og Juni avløser hverandre. De går arm i arm som bestevenninner, og det er milde og søte drag i lufta. I juni står alt i blomst, og godluktene er deiligere enn de dyreste, franske parfymer. Syrin, kaprifol og jasmin. Nydelig lukt og vakkert syn. Blomsterenger og store buketter med markblomster i alle regnbuens farger. I hagen er det også et fargerikt skue. Blomster og busker konkurrerer med hverandre om hvem som er vakrest i hagen her? De har alle sin sjarm og sitt særpreg, og fortjener både pris og hederlig omtale. Plomme- og…

  • Årstider,  Avisinnlegg,  Kåserier

    Juli

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Late dager i og ved vannkanten. Her en vakker julidag på Bragernes strand. Juli får det til å blomstre. Det er høysommer, og vinden puster varme drag over land og vann. Vi gir slipp på det ene klesplagget etter det andre, og lar sola farge den bleke, nordiske kroppen vår rød eller brun. Juli får meg til å tenke på Inger Hagerups dikt om lykke: Hva lykke er? Gå på en gressgrodd setervei i tynne, tynne sommerklær, klø sine ferske myggestikk med doven ettertenksomhet og være ung og meget rik på uopplevet kjærlighet. Juli er en måned full av minner. Da vi var små…

  • Årstider,  Avisinnlegg,  Kåserier

    August

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Plukk, plukk de blå bærene fulle av antioksidanter. Det er noe maskulint over august – så det er vel naturlig at det også er et mannsnavn? Det lyder litt tungt og kanskje litt trist? Au og gust, ja gusten, da den sommerbrune huden etter hvert får tilbake sin mer naturlige bleke farge. Den tapte feriefargen minner oss kanskje om at vi må ta farvel med sommer og sandaler og gjøre oss klare til høst og gummistøvler? Vi står på en måte med ett bein i sommer og ett i høsten. Vi vakler litt, der vi prøver å legge tyngdepunktet på sommerbeinet. Vi ber så…

  • Avisinnlegg,  Kåserier,  Reiser,  Utland

    Dans(k)ebåten

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Å, for et eldorado! Tappekraner fulle av øl og vin i rødt og  hvitt. En hel dag på båten. Hvordan skal vi få tida til å gå? Lunsjbillett blir kjøpt, og vi får lov til å sitte ved bordet i én time. Makan! Bare én time?! Kan vi ikke få lov til å sitte så lenge vi vil? Få matro? Kose oss med maten? Slå i hjel litt tid? Spør vi og undres helt til vi ser tappekranene fulle av alkoholdråper. Og vi skjønner etter hvert hvor en fast lunsjtid er innført. Noen drikker på tom mage – alkoholen er jo gratis – og…

  • Årstider,  Avisinnlegg,  Kåserier

    Oktober

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Oktobersola speiler seg i Elveharpen og Drammenselva. Kalenderen vår blir tynnere og tynnere, da vi river av ett og ett tallark for hver dag som går. Tida kommer, er et annet utsagn, men vår kalenderen blir ikke tykkere av hvilket verb vi bruker. Som regel er det koseligere med noe som kommer enn noe som går – et besøk heller enn en avskjed. Vi har vinket farvel til september, og åpner døra på gløtt og slipper oktober inn i varmen. Lappeteppe av blader i grønt, gult og rødt. Enhver årstid har sin sjarm, også oktober: Ute i skogen og på fjellet er det et…

  • Årstider,  Avisinnlegg,  Kåserier

    November

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Novembermørket siger inn over Strømsø torg. Grå – gråere – gråest. Fra lys grå til mørk grå. Det mørke grå går over i det svarte. November er full av grå og svarte fargetoner. Våt – våtere – våtest. Grått og vått. Vi er på reise gjennom årets nest siste måned. Trærne skjelver i sin nakenhet med et bakteppe av mørk himmel. Vinden rister hardt i greinene, slik at bladene ikke  lenger klarer å holde seg fast. De slipper taket og gir seg ut på sin siste seilas. Noen svever lydløst gjennom lufta, mens andre lar vinden blåse seg hit og dit i en rytmisk…

  • Avisinnlegg,  Kåserier

    Ridende rytter til jernhest

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg En «uvenn» i Bergen har meldt meg på sykkelrittet Birken, så nå er det ingen vei tilbake. For sykkelen triller ikke uten kraftfulle pedaltråkk fra meg. På en sykkel med skivebremser – for det må man ha i et ritt fullt av søle og sludd – iført stramme sykkelklær, hjelm og briller som dekker halve ansiktet, er det nesten ingen som kjenner meg igjen. Jeg hilser i forbifarten og blir møtt med et nølende nikk. Aldri har jeg hilst på flere spørsmålstegn. Kamuflasjetøy Det er morsomt å trene i kamuflasjonsetøy. Unna vei, freser fru Inkognito i kamphumør. Her skal det trenes om jeg vil eller…