August

Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

blåbærPlukk, plukk de blå bærene fulle av antioksidanter.

Det er noe maskulint over august – så det er vel naturlig at det også er et mannsnavn? Det lyder litt tungt og kanskje litt trist? Au og gust, ja gusten, da den sommerbrune huden etter hvert får tilbake sin mer naturlige bleke farge. Den tapte feriefargen minner oss kanskje om at vi må ta farvel med sommer og sandaler og gjøre oss klare til høst og gummistøvler? Vi står på en måte med ett bein i sommer og ett i høsten. Vi vakler litt, der vi prøver å legge tyngdepunktet på sommerbeinet. Vi ber så tynt om at sommeren, som en kjær og etterlengtet venn, vil være vårt faste følge ut hele augustmåned.

Man klarer ikke helt å sette lokk på feriefølelsen ennå. Foto og kort limes inn i albumet, og minnene strømmer på. En ferie gir ofte tredobbelt glede: først planlegging, så gjennomføring og til slutt oppfølging i form av albumtitting og mimring. For en ferieglede blir minst dobbelt så stor når man kan dele den med andre. Og alle har som regel opplevd et eller annet morsomt eller spennende enten i nærmiljøet eller under fjernere himmelstrøk i løpet av travle eller late sommerdager.

August er måneden hvor man forbereder seg. De fleste har lagt ferien bak seg, og har startet brune og uthvilte på høstsemesteret. Skolene åpner portene, og elevene fyller sekkene med blanke ark og nyspissede blyanter. Eiere av hus og hytte gjør eiendommen klar til høststormer og vinterkulde, men ute i skogen hopper haren fremdeles ubekymret rundt og koser seg. – Den tid, den sorg, tenker sikkert han.

bringebær i flokkBringebær er min favoritt.

August er svært gavmild, og det er tid for å høste det vi eller andre har sådd. I skog, fjell og hage modnes bærene som plukkes av flittige hender. Noen bær blir hastig puttet i sultne munner, mens andre blir forsiktig båret hjem for å syltes eller saftes. Moro er det å se de runde glasskrukkene, fulle av søte vitaminer, stå på rekke og rad på kjøkkenbenken. Synet kan og bør nytes en stund før de settes i matkjelleren eller i fryseren. Og naturligvis belønnes innsatsen med nystekte vafler, rømmer og hjemmelaget syltetøy.

Det er også tid for krepsing og krabbefiske. Bordet dekkes med havets delikatesser, dill, sitron, majones og loff, og hvitvin fylles i høye, slanke stettglass. Det er bare å spise av hjertens lyst, og etterpå er det rød dessert av rips, bringebær og jordbær, som svømmer rundt i et hvitt hav av fløte eller is. I skumringen tennes levende lys og gjør uterommet litt trolsk og spennende. Kveldene er ikke så lange og lyse lenger, og det er gjerne godt å ta på seg ei varm ytterjakke når det lir litt utpå. Vi vil så gjerne holde på og nyte sommerkvelden så lenge vi kan.

kantareller soppSkogens velsmakende gull – åh, for en himmelsk munnfull.

Kurv, kniv, pensel og soppbok tar vi med og rusler på jakt i skogens spiskammer. Vi bøyer oss ned og saumfarer skogbunnen, og er vi heldige kommer vi over soppskatter. Kjekt er det å se kurven fylles, og tanken på nystekt sopp får tennene til å klapre i henrykkelse og applaudere vår akutte hjemlengsel. Vel hjemme er vi ikke sene om å finne fram steikepanna. Soppen freser over sin skjebne, men snur snart den andre sida til og finner seg i sin skjebne, der den kryper sammen og blir brunstekt i det varme smøret.

August er som et silkebløtt laken, som smyger seg rundt oss og gjør kveldene myke, selv om vi hutrer litt i tynne, lyse sommerklær. Litt tykkere og litt mørkere må vi kle oss etter hvert som kalenderbladene rives av. Men ennå varmer sola godt og det er lyst om kvelden. Og ennå er det sommer. Eller er det kanskje ikke det?

Publisert i Klassekampen.

 

 

 

Legg igjen en kommentar