Kåserier
-
August
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Plukk, plukk de blå bærene fulle av antioksidanter. Det er noe maskulint over august – så det er vel naturlig at det også er et mannsnavn? Det lyder litt tungt og kanskje litt trist? Au og gust, ja gusten, da den sommerbrune huden etter hvert får tilbake sin mer naturlige bleke farge. Den tapte feriefargen minner oss kanskje om at vi må ta farvel med sommer og sandaler og gjøre oss klare til høst og gummistøvler? Vi står på en måte med ett bein i sommer og ett i høsten. Vi vakler litt, der vi prøver å legge tyngdepunktet på sommerbeinet. Vi ber så…
-
Sardiner på Sardinia
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sola leker gjemsel bak skyene. Når vinterværet herjer som verst med kropp og sjel, drømmer vi noen ganger om endeløse badestrender og ei trofast sol. Ei sol som er festet som ei vakker brosje mot en himmelblå bakgrunn. Ei solbrosje som blender oss og får tusenvis av små diamanter til å glitre i en havoverflate, som kruser seg av vellyst. Noen ganger hender det at drømmer går i oppfyllelse. Plutselig har vi varm, hvit sand under føttene. Over oss ei sol som skinner fra morgen til kveld. Foran oss en parasoll og ei solseng. Og et blågrønt hav. Vi løper uti og lar det…
-
Dans(k)ebåten
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Å, for et eldorado! Tappekraner fulle av øl og vin i rødt og hvitt. En hel dag på båten. Hvordan skal vi få tida til å gå? Lunsjbillett blir kjøpt, og vi får lov til å sitte ved bordet i én time. Makan! Bare én time?! Kan vi ikke få lov til å sitte så lenge vi vil? Få matro? Kose oss med maten? Slå i hjel litt tid? Spør vi og undres helt til vi ser tappekranene fulle av alkoholdråper. Og vi skjønner etter hvert hvor en fast lunsjtid er innført. Noen drikker på tom mage – alkoholen er jo gratis – og…
-
Oktober
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Oktobersola speiler seg i Elveharpen og Drammenselva. Kalenderen vår blir tynnere og tynnere, da vi river av ett og ett tallark for hver dag som går. Tida kommer, er et annet utsagn, men vår kalenderen blir ikke tykkere av hvilket verb vi bruker. Som regel er det koseligere med noe som kommer enn noe som går – et besøk heller enn en avskjed. Vi har vinket farvel til september, og åpner døra på gløtt og slipper oktober inn i varmen. Lappeteppe av blader i grønt, gult og rødt. Enhver årstid har sin sjarm, også oktober: Ute i skogen og på fjellet er det et…
-
November
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Novembermørket siger inn over Strømsø torg. Grå – gråere – gråest. Fra lys grå til mørk grå. Det mørke grå går over i det svarte. November er full av grå og svarte fargetoner. Våt – våtere – våtest. Grått og vått. Vi er på reise gjennom årets nest siste måned. Trærne skjelver i sin nakenhet med et bakteppe av mørk himmel. Vinden rister hardt i greinene, slik at bladene ikke lenger klarer å holde seg fast. De slipper taket og gir seg ut på sin siste seilas. Noen svever lydløst gjennom lufta, mens andre lar vinden blåse seg hit og dit i en rytmisk…
-
Ridende rytter til jernhest
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg En «uvenn» i Bergen har meldt meg på sykkelrittet Birken, så nå er det ingen vei tilbake. For sykkelen triller ikke uten kraftfulle pedaltråkk fra meg. På en sykkel med skivebremser – for det må man ha i et ritt fullt av søle og sludd – iført stramme sykkelklær, hjelm og briller som dekker halve ansiktet, er det nesten ingen som kjenner meg igjen. Jeg hilser i forbifarten og blir møtt med et nølende nikk. Aldri har jeg hilst på flere spørsmålstegn. Kamuflasjetøy Det er morsomt å trene i kamuflasjonsetøy. Unna vei, freser fru Inkognito i kamphumør. Her skal det trenes om jeg vil eller…
-
Trommelyd vekker vinterkvelden
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Afrikansk kvinne med fargerike hårpryd. Vi sitter langt fra det afrikanske slettelandet med solsvidde gresstuster og flokker av vaktsomme antiloper, som beiter langt borte i horisonten. Vi sitter i et stort, gulmalt lokale på hver vår røde stol med ei stor afrikansk tromme mellom beina. Noen av trommene har vakre utskjæringer av ville dyr. I midten av den lille halvsirkelen sitter en vaskeekte afrikaner fra Gambia og Fredrikstad med rastafletter, et ansikt som lyser av glede, ei vid t-skjorte og ola-bukser. Hendene hans danser over trommeskinnet, og lyden smeller mellom veggene. Vi kjenner at hendene våre automatisk finner veien ned til tromma: tam-tam-tam. Vi…
-
Slalom i Haukåsbakken: Takk for nå
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Haukåsbakken er et eldorado med en fantastisk utsikt over Drammen. Vi reiser fra våren og opp til vinteren i løpet av noen få minutter. I byen er det bare fortau og gater, men i Haukåsbakken ligger snøen fremdeles hvit og kald. Det er siste treningskveld, og det er tid for å si takk for denne gang. Vi klarer å fange t-kroken denne gangen også, og med et seierssmil lar vi heisen føre oss opp mot stjernehimmelen. Vinden suser i tretoppene, og vi drar lua lenger ned i panna. Så sklir vi elegante av kroken på toppen av bakken, og mister nesten pusten når vi…
-
Bragernes torg
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Bragernes torg en augustdag. Ett av mine første minneglimt fra Bragernes torg er Hans med stokken. For ei lita jente var det utrolig spennende å se ham sjonglere med diverse hatter ytterst på stokken. Jeg tror han satte den andre enden på panna eller nesa, men jeg var mest opptatt av hattene som danset rundt langt der oppe, selv om den lille mannen i loslitt dress også vekket både beundring og en viss skepsis Min bestemor, som var det snilleste mennesket i Drammen by, tok ofte med søsteren min og meg på bytur. Sammen med min politisk engasjerte bestemor marsjerte vi også i 1.…
-
Farger i hvitt
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Høsten maler naturen med sin brede pensel. Den grønne åsen er full av fargespetter i rødt, gult og oransje. På en menneskekropp ville de samme fargeflekkene ha varslet sykdom og fordervelse, mens det er helt normalt i naturen når kalender viser høst, snart vinter. At ting faller ned er også helt normalt og naturlig. På veier og stier ligger det et mykt bladteppe. Vi rusler i vei med stadig tykkere skosåler på en rødgul løper, som er brettet ut for både fattig og rik. De hullete sandalene er pakket bort for denne gang, og vil ikke se eller kjenne lys og varme før våren…