Kåserier
-
Lev – dikt
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Liten. Far og mor. Søster, bror. Bestemor, bestefar, onkler og tanter. Hus med fire kanter. Lengre bein. Tegne, skrive, tall og tegn. Venner. Brev til en kjær du sender. Samboer. Giftemål. Jobb og hjem til fårikål. Barn, én og to, kanskje fem? Nattevåk. Lubbent kinn og varm go’natta’klem. Ro og trygghet, kosestund i sofakrok. Bråk og skjenn. Skole, jobb og fritid. Hver en dag et svare renn. Barn og unge fyller husets mange rom. Voksenliv og alderdom. Plutselig er du ved livets slutt. Dagene har gått så jevnt og trutt. Vinter, vår, sommer, høst. Barnebarn, oldebarn, grått hår og beskjeden røst. Drøm og virkelighet.…
-
Kålhode får bein å gå på
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Ditt kålhode! Din grønnskolling!! Sinte stemmer slår i mot meg. Dere har så rett, så rett, tenker jeg i det jeg rusler over Bragernes torg. I morges våknet jeg uten hode. Det var så stilt og tomt. Jeg famlet meg fram til kjøkkenet og kjøleskapet. I grønnsaksskuffen fant jeg et rundt og fint kålhode som jeg plassert i halsgropa. Så dro jeg ei lue over “hodet” og surret et skjerf flere ganger rundt halsen. Et par briller klarte jeg med litt plunder å få festet mellom noen kålblader. Så var jeg klar til å møte hverdagen. Beina fant selv veien til jobben, men døra…
-
Krypende karrierekvinne klatrer
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Hun vil fram. Og opp. Gjerne til topps, selv om det vil ta resten av hennes arbeidsliv. Krype langs gulvet sammen med de mange, bermen, de kjedelige, vanlige og anonyme er ikke noe for henne. Her er så trangt. Støyete. Slitsomt. Svette og dårlig ånde setter seg i klær, hår og nese. Hun føler seg nesten kvalt. Kvalm. Hun løfter hodet. Prøver å kikke over det bølgende havet av kropper, som snor seg hit og dit, fram og tilbake. En ekkel masse. Viljeløse. Tankeløse. Ryggesløse. Det er lettere å puste når hun strekker hals. Hun tar et overblikk. Hun føler seg ikke vel her…
-
I kjerringkoker på Kjerringøy
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Malerne Karl Erik Harr og Vebjørn Sand er hyret inn for å fargelegge tilværelsen til kvitrende og kvikke kjerringøykvinner. Kjerringøys Anna Elisabeth Sverdrup, gift første gang Ellingsen, annen gang Zahl, stod og står det respekt av. Handelsstedet ble grunnlagt på slutten av 1700-tallet, og huset både handel, gjestgiveri og krambu. Stor eiendom og rikdom var samlet på ekteparet Zahls flittige hender. Kjerringøy ble etter hvert det rikeste handelsstedet i Nordland takket være kjøp og salg av fisk og fiskeprodukter. Felles forventning Seks kvinner av samme årgang kommer til Kjerringøy, det er september, fredag og sen ettermiddag. Øya er grønn og frodig, og kirken ved…
-
Innenfor og utenfor
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Hårmanken titter så vidt over den tynne lettveggen som er satt opp som en lav mur. Så forsvinner hårtusten, for så å dukke opp til overflaten igjen. Hun hvisker inn i mobiltelefonen, som hun holder tett inntil øret. Det er viktig å være så stille som mulig, så hun ikke forstyrrer kollegene som sitter tett på henne. Hun føler seg fra tid til annen som ei bie i en kube med celleinndeling. Ei av mange flittige bier, som bidrar til den lave summingen i kontorlandskapet. Hver og én har sin rolle og sin plass i landskapet. De dukker ned om morgen – titter opp…
-
Julemesse med påfyll
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er snart julaften, og over landskapet er det strødd et tynt melislag. Vi rusler over et dalmatineraktig lappeteppe av hvite snøflekker på svart jord. Teppet brer seg utover åkrene og de ytterste frynsekantene ender i et tun. Vi er på Østre Toten, og morgenmørket slipper motvillig taket. Fingernemme og flittige bakerkoner Været er grått og surt, så det er ekstra koselig å trå over dørstokken i den hvite hovedbygningen. Det dufter herlig fra nybakt brød, som nettopp er hentet ut av den gamle bakerovnen. Vips, så er alle brødene solgt og ny deig settes i formene. Ut av ovnen rakes glødende vedkull for…
-
IKEA på nederste hylle
Tekst: Birgitte Simensen Berg Snekker var bestilt, men kjøkkeninventaret manglet. Det skulle kjøpes på IKEA. Stor varebil og kjempesvær henger bak. Her skulle det kjøres rett fram på grønt lys og med langbuede svinger. Vel framme parkerte jeg med snuta riktig vei, slik at det bare var å kjøre rett fram når varene var vel på plass i bil og på henger. Bob Marley i sakte tempo Med kjøkkendelene fint skrevet ut på papir trodde jeg dette skulle være grei skuring, men hvor feil går det an å ta. I et rom fullt av PC-er ble jeg plassert sammen med andre kjøkkenkjøpere. – Sitt og vent på tur, sa sjefen…
-
Huset
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er skumring. Huset ligger og venter. Med mørke vinduer. Huset skal bli vårt. Ei dør åpner seg forsiktig og ei lita dame stikker hodet fram. Vi er ventet. Av selger. Vi er kjøpere og blir gransket fra topp til tå. Selgerens ansikt røper ingenting. Vi ser ikke om hun liker oss eller ikke. Vi venter. Vi kan snu og gå, men vi blir. Så åpner hun døra og sier kom inn. Vi skvetter. Litt skremte. Stemmen er dyp, maskulin og skurrende. Den store stemmen kler ikke den spinkle dama. Vi kommer inn i en mørk gang. Hun lukker døra bak oss. Det blir…
-
Hu’ mor har humor
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Hvorfor heter det humor og ikke hufar? Glede og hygge er noe de fleste av oss forbinder med mor, og det er også følelser som humor gir. Selv om humor er et hannkjønnsord, så kan det virke som om hunkjønnet til tider er lettere å more. Og jentene har vel også mest glede av fnisealderen? Bobler over Ildrødt fjes, kinn som står som sperreballonger, smale øyne og hånden foran munnen. Latteren sprenger på og vil ut. Det bobler over får plutselig en mening: i følge de gamle grekernes lære beror helse og sykdom på at legemets væsker eller safter, såkalte humores, er blandet i…
-
Miami: Hjerteskjærende og håndfast minnesmerke, som griper og ikke slipper taket
Tekst: Birgitte Simensen Berg Publisert i NRKs Postkort for livet. Kan krig unngås? Etter å ha besøkt Miamis tankevekkende minnesmerke om annen verdenskrigs jødeutryddelse – Holocaust Memorial – har jeg fått et annet syn på minnesmerkers betydning. Tidligere har jeg sett utallige krigsbautaer, steinstøtter og plaketter både i inn- og utland, og fram til nå har Hawaiis fly- og flåtebase, Pearl Harbor, og den jødiske kirkegård i Praha gjort størst inntrykk med sine tusenvis av navn på krigsofre risset i stein: alt blir mye sterkere når ett tall blir navnsatt. Hjerte av Florida Miami Beach er ett av stedene i verden, hvor det bor flest overlevende fra jødeforfølgelsen, og derfor…