Kåserier
-
Blyg
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Skal vi ta et bad? Det er visst nesten ingen som er lenger. Og det er vel best slik. Vi får en gang ta til takke med den kroppen vi har: Den er vi født med og den skal vi dø med. Den har vi fast følge med hele livet – kroppen er trofastheten selv. Det er ikke alltid den er like medgjørlig og grei. Noen gangerhoster og harker det litt i maskineriet, noen ganger er den lat og noen ganger hyperaktiv. Og innenfor huden tikker og går det helt av seg selv: blodet fosser rundt i årene, hjertet slår stort sett taktfast, lungene…
-
Piknik
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Nahm-nahm, her er det mange fristende munnfuller. Det var en helt vanlig hverdagsmorgen, klokka hadde ennå ikke slått ni slag. Litt dorsk og slapp i kroppen satt jeg på jobben. Kaffen hadde ennå ikke begynt sin oppvekking av de forskjellige kroppsdelene, for det er langt ut til langfingerens fingertupp. Da kimte telefonen på kontorpulten. Hjertet hoppet litt, men høyre hånd strakk seg refleksmessig etter det illsinte telefonrøret. – Hei, sa en svært blid og morgenfrisk stemme i den andre enden av telefonledningen. – Hei og god morgen, svarte jeg. – I dag inviterer jeg på piknik. Jeg kommer til deg klokka 11.00, fortsatte den…
-
Besøk
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Mennesket er et sosialt vesen. Det trives blant alt som vokser og gror: Grønne vekster, og blant firbeinte og tobeinte skapninger. I dag som vi lever i små kjernefamilier, kanskje langt vekk fra slekt og venner, melder det seg noen ganger et kontaktbehov for mor og far, lillesøster og storebror. Voksenkontakt blir ofte dekket via jobben, barn- og ungdomskontakt via barnehage og skole, men den hjemmeværende må ofte forlate huset og åpne egne dører for gjestemottak. Men i nærmiløet er det kanskje få som er i samme hjemmeværende situasjon, da de fleste hopper ut i arbeidslivet igjen så fort de kan. For det er…
-
Forfall
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er så trist! Dette at ting forfaller. Mennesket får en kropp som viser mer og mer tegn på manglende tidløshet: rynker og slapp hud, grått hår og svakt syn og hørsel. Tingene rundt omkring falmer, får sprekker, slites og ødelegges. Og kastes. Husket kan selges eller rives når en ikke orker å pusse og flikke på det lenger. For er du stolt eier av eget hus krever det absolutt sin kvinne og sin mann, og til tider sine barn i kampen om å bevare en passelig akseptabel fasade. I 1866 var det en skrekkelig «ildebrand» som herjet på bragernessida i Drammen og etterlot…
-
Rollespill
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Flott å gi omsorg og være til hjelp. Ei lita hjelmhjelper smelter hjerter. På livets scene utspiller det seg både komedie, tragedie, romantikk og dramatikk. Iflettet hverdagslivets seriøsitet i grått. Man må jo hvile ut mellom slagene en gang i blant. Før spenningskurven bygger seg opp igjen, får en utløsning, flater ut eller daler ned igjen. Har man sett «skuespillet» før, vet man hva som kommer i neste scene. Men er man ny og uerfaren på området, vet man slett ikke hva som lurer bak det neste hjørnet. Godt er det, for spenningsmomenter må det fins i ethvert livsløp – og man skal ikke…
-
Fartsvidunder
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Skjerfet knytes bak fram i halsen. Svart skinnbukse på, svarte skinnstøvler og så svart skinnjakke. Svarte hansker og svart hjelm. Og utenfor venter en svart og blank tohjuling på 750 kubikk. Den brummer av yr glede når tenningsnøkkelen vris om. Inn med førstegiret, den hvitmalte treporten åpner seg og slipper fram fartsvidunderet. Fart, friluft og frihet. Vi girer og blinker til høyre og venstre, legger oss ned i svingene og raser bortover den glovarme asfalten. Luftas mange lukter strømmer på og synsinntrykkene likeså. Vi tar avstikkere på grusete kjerreveier og strekker beina på grønne gressvoller. Så kribler det fort i høyre gasshånd og vi…
-
Høysommer
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er sommer! Og blomstene er på sitt vakreste. Jeg ligger i høy og det er sommer. Luktene omfavner meg kjærlig. Jeg har et strå i munnen og det ene beinet ligger lett henslengt over det andre. Over meg er himmelen blå og vid, og sola prøver å liste seg under bremmen på solhatten. Jeg har kneppet opp skjorta. Varmen dyrker fram drømmer. Jeg lukker øynene, og tankene svever avsted. Noen flyr lavt, andre flyr høyt. Jeg døser. En liten pause gjør godt i solsteiken. Riva er satt opp mot høyballen, og venter på nye krafttak over enga. Men den må vente litt til.…
-
Under Big Ben
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Og denne gangen går turen til London! – Non-members of EU, this way! Som en flokk spedalske får vi beskjed om å gå innenfor det røde tauverket. Passkontroll så klart, men uten stempling. Det eneste som er moro med passet er stemplet, men det skal tydeligvis også høre fortida til. Nå nøyer passkontrolløren seg med et granskende blikk over brilleglassene og et lite nikk. Vel, det var første hinder og porten åpner seg for alle forventningene som ligger foran meg, både innenfor og utenfor min kropp. Korridorene på Heathrow tar visst aldri slutt: rullende fortau og vanlige, stillestående vinylgulv, rundt en sving og enda…
-
Trøndere og nordlendinger kryr det av
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Fotavtrykk som forsvinner i havet. … på den greske øya. Som saltstøtter ligger, sitter og står de bortetter i den varme, hvite sanda. Eller de boltrer seg som yre seler i det krystallklare, grønne vannet. Kaster ball eller skjener brett, eller slår små gummiballer fra trebrett til trebrett. De storkoser seg, og glemt var snøen som falt i år, ifjor og i årene før der igjen. Kan busser sprekke opp i skjøten? Spørsmålet kommer helt av seg selv, der vi står i en fullstappa buss. Kroppene svaier og nærkontakten er til tider ikke bare pirrende. Det ligger diverse kroppslukter og vibrerer i den hete…
-
Julebord
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Pyntet seg til julebord. Nå har tida brakt oss dit igjen. Vi er midt i det. Midt i julebordstida. Oppslag blir hengt opp og vi kan lese om når og hvor etegildet skal finne sted, om pris og tilbud. Vi melder oss på og kikker i klesskapet om det er noen lekre og utfordrende plagg som henger og dingler på kleshengeren. Og selvsagt er det et stort utvalg! Det er bare å velge og vrake: kort eller langt, vidt eller trangt, rødt eller svart, bomull eller silke. Ja, dette kommer til å bli valgets kval. Plagg på plagg har vel ennå ikke gått av…