Kåserier
-
Rør’ oss på Røros
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Toget kan ta deg med på en eventyrlig reise. Tut og kjør. Tida har så vidt fått snust litt på november måned. På utsida av togvinduet er det grått og vått, og menneskene hutrer seg fram og tilbake i landskapet. Taktfast synger toget oss nordover, og vi lener oss makelige tilbake i togsetene. Noen leser, noen prater, noen slumrer og noen kikker ut på nakne trær og lune hus med lys i. Solan og Ludvigs Avdal møter oss med snø på bakken. Høsten er gått over i vinter, og automatisk trekker vi jakka sammen i halsen. Så tøffer toget videre innover i det hvite…
-
Alkohol
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Alkohol kan få fram udyret i deg. Har en merkelig virkning på noen av oss. Det kan virke som om enkelte mennesker har et annet menneske inni seg eller kanskje et dyr? Et utemmet dyr som til daglig holdes i et bur eller i stramme lenker. Så heller man i seg litt sterk væske med promille i, og det skjer snart noe med den som lesker sin mer eller mindre tørste strupe. Øynene blir blankere. munnen får ofte et salig flir, stemmen blir litt grøtet og ordene lager setninger som ikke alltid henger sammen, eller har noen mening. Kroppsbevegelsene blir også slappe og vinglete.…
-
Flyet som ikke ville fly
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Vi venter på at flyet skal lette. Alt var planlagt – til minste detalj: pass, penger og billett lå skulder ved skulder nede i den mørke håndveska. Kofferten var pakket lettest mulig, og så brummet bilen fornøyd innover til Gardermoen. Bilen ble parkert, og vi takket ja til å få bilen oppvarmet når vi igjen satte våre bein på norsk jord om noen dager. Så langt, så bra. Vi sjekket inn og slo oss ned ved nærmeste bord. Så begynte «moroa»: først var flyet én time forsinket. Greit nok. Så var det én og en halv time forsinket. Ikke fullt så greit. Vi fikk…
-
Melde seg selv
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Ordet selvangivelse smaker litt av politi og påtalemyndigheter og fanden og hans oldemor. Men denne bitre bismaken på tungespissen har nok bare folk som ikke har rent mel i posen? De med englevinger og konstant god samvittighet har sikkert tanker som «endelig kan vi få vist hvem vi er», og kaster seg over A4-arkene med stor iver og brennende glød. Alt kan endelig komme fram i lyset og alt som står svart på hvitt kan tåle det offentliges vaktsomme ørneblikk. Alle kan vi vel enes om at det er greit å ta en titt på livets økonomiske pluss- og minussider en gang i året?…
-
Søstrene Sol og Lys
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Et teppe med hvitveis i alleen i Gulskogen gårds hage. Da er det vår. De leker ute. De boltrer seg ved den blå inngangsdøra mi og rundt de røde husveggene mine. De danser rundt bærbuskene og klatrer oppi epletreet. De fniser og ler med en trillende og klar latter. Det er godt at de gode søstrene er tilbake igjen! De er like blide og strålende i år som i fjor, selv om de hele tida må utkjempe et lite slagsmål med de kranglete trillingbrødrene Snø, Kulde og Mørke. Men søstrene kan klore og bite fra seg, så det er vel ikke lenge før de…
-
Dommedag over København
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Flytende farkoster av ymse slag. Vi glir innover. Vi seiler forbi små hus og store bygninger. Biler og syklister. Vi er ved vannveis ende og kommer snart til å gå i land på fremmed jord. København ligger og venter på oss. Det er nesten alltid moro å være gjest og gå på besøk. Høre andre tungemål og tellemåter. Vi rusler rundt og kikker inn. Butikkvinduene lokker med mat og klær og mer eller mindre unyttig krimskrams. Og vi lar oss friste, svake sjeler som vi er. I Strøget er det ikke noe å si på utvalget, og folk smetter ut og inn av butikkene…
-
Sjef
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg To som slipper å dra til arbeidsplassen. De svømmer sammen i matfatet. Sjef kan alle bli. Men ikke alle egner seg like godt til det, eller ikke i det hele tatt. Noen er blitt plassert i sjefsstoler på grunn av faglig dyktighet, og hvis de i tillegg har gode egenskaper som medmenneskelighet, omsorgsevne og empati, kan de sikkert sitte i stolen med god samvittighet. Andre har fått sitt eget kontor og sin høye sjefsstol på grunn av ansiennitet, maktlyst og en fuktig, stor tunge. Når de først er kommet bak det blanke og strømlinjeformede bordet har de glemt hvor de kom fra og hvem…
-
Bergen
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Nahm-nahm, fiskesuppe! Bergen ligger foran mine føtter. Det glitrer der nede av blinkende diameter i gult, rødt og oransje. Neonlysene slår seg på og av ved hjelp av en usynlig bryter. På et stort område virker det som om strømmen er «gått». Det er det mørke havet som glimrer med sitt fravær av lys. Høyt over hodet mitt er det en himmel full av stjerner. Jeg selv er en mørk liten flekk omgitt av blinkende lys og stjerner. Jeg blunker og suger inn synet fra toppen av Fløien. Jeg tørker bort en tåre skapt skapt av vinden og jeg tørker bort en tåre til…
-
Et kort møte
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Kollega + kaffe = god morgenstund. Et kort møte kan vekke til live mange minner. Hendelser som tydeligvis ligger lageret i glemselens og underbevisstheten dype hav. Det er bare å kaste kroken uti og fiske det opp. Og det er ikke agnet – lengden på møtet som teller – men hva slags minner det knytter seg til vedkommende person. Og at man gir seg selv lov til og tar seg tid til å kjenne etter og glede seg over alle minnene som dukker opp til overflaten igjen. Derfor kan et kortvarig møte – bare på noen få minutter – være kjærkomment nok. Det kan…
-
Fabrikkeventyret
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Er dette Kasper hund, mon tro? Det var en gang et land. I det landet var det en by, og i den byen var den en fabrikk. I fabrikken var det et veldig stort rom og tre litt mindre rom. De tre rommene var kontorer, mens det store rommet var en produksjonshall, hvor et langt og bredt samlebånd gikk nesten tvers over rommet. I fabrikken jobbet Kasper, Jesper og Johanne. Kasper var en hund, Jesper en rev og Johanne var ei høne. De satt inne på hvert sitt kontor og tegnet: Kasper tegnet hunder, Jesper rever og Johanne tegnet høner. På slutten av arbeidsdagen…