Kåserier
-
Kvinnekrig
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Snart er det kvinnedag, mine venninner. Nylig hørte jeg en manns kvinnesyn, som for meg var et gufs fra fortida – et syn som automatisk fikk visse strenger til å vibrere i meg. En bondemann skulle få seg ei kone med samme sinn og interesser, ei kone som skulle holde seg i huset, i fjøset eller ute på jordet: De skulle være som en, hustru og mann, å tråkke i de samme fotefar – det var visst det eneste saliggjørende, mente bondemannen. Mine medkvinner og jeg har det stort sett bra her i landet, sjøl om det fremdeles er et stykke igjen til vi…
-
Ond og stygg
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Den kalde og harde kan være eventyrlig : Det kryr med motiver. – Mamma, jeg vil hjem, skrek ungene i Drammen i flere uker. Det var Teatergruppa Drammenye som fikk ungene til å rope etter mammaen sin. Gruppa har vist en forestilling som både handler om gode og onder mennesker – nemlig Snehvit og de syv dvergene. Dronninga var stygg som juling med onde øyne og lange negler, og hennes sceneopptreden fikk det til å gå kaldt nedover de små ryggene. Det vakre Drammens Teater ble forvandlet til et kaldt og skummelt slott, og ungenes redselsrop hørtes godt i den store teatersalen. Alt forsterkes i et eventyr.…
-
Påske gul
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Gule kyllinger. Gule stearinlys. Appelsin. Har du gravd fram hytta di? Påskehytta skal i bruk om den ikke har vært bebodd før i vinter. Den kjære hytta, som er blitt en livsstil for rundt 300 000 norske familier. Nordmenn er et hyttefolk, da Norge har trolig flest hytter i forhold til folketallet i verden. I cirka 100 år har nordmenn hatt hytte, og bakgrunnen for denne hyttekulturen kan man kanskje si at setrene har vært. Hvem er det så som eier hytte? Det viser seg at hytteeiere fins i alle samfunnslag, og i alle områder av landet. Hytta forbinder folk med frihet, natur, avkobling…
-
Etter vår kommer vinter
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Etter vår kommer vinter. Og etter alderdom kommer barndom – i form av senilitet. Prøysens «I bakvendtland» kan kanskje være sangen til ære for årets vinter (1998) her sørpå. Februar har gått over i historien som den varmeste på 200 år, så jeg regner med at denne litt spesielle vintermåneden er en engangsopplevelse for meg og noen til. Selv om jeg er glad i å ha brede slalomski og smale langrennski på beina, må jeg innrømme at jeg har likt den milde måneden. Så uventet og hyggelig. Tynn ytterjakke, hender uten hansker og sko på beina. Og med ei sol så rund og blid…
-
Glede (I)
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Når du ser en blomst, så tenker du kanskje på en spesiell person? Er du sånn som meg? At når du ser en spesiell blomst, så tenker du på en spesiell person? Erteblomsten får meg til å tenke på tante Veslemøy. Den hvite, velduftende peonen minner meg om moren min og synet av en rødkløver i veikanten får meg til å tenke på ei venninne. Og hvilken blomst kunne jeg sjøl tenke meg å bli sammenliknet med? Ei blåklokke, kanskje? Selv om ei venninne syns jeg likner mest på en løvetann… Kvinner kan ha blomsternavn som Linnea, Iris, Jasmin og Rose. Kvinner og blomster…
-
Glede (II)
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sykkel + blomst = livsglede. Glede er å føle at jeg betyr noe for et annet menneske. Det at jeg kan gi noe av meg sjøl. Om det bare er litt av min tid. Og av min oppmerksomhet. Og av min interesse. Og jeg får alltid noe tilbake. At et annet menneske viser sin tillit ved å fortelle meg sin hemmelighet. At det trekker bort sløret som skjuler et bortgjemt, gjerne nedstøvet kammer, fylt til randen av tanker, håp og ønsker. At opplevelser kan deles. At vi kan prate og le. En befriende latter som får hele kroppen til å riste. Brev kan også…
-
Fisketur
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg En svane, ei heller en svale, gjør ingen sommer. Hun ringte kvelden før. Og inviterte til middag klokka 16.00. Til bursdagsmiddag. Jeg ropte ut et ja takk, og gledet meg svært til neste ettermiddag. Ny dag: morgen, formiddag og ettermiddag, og jeg ringte på døra med pakke under armen. Og ble tatt i mot med åpne armer og liflig duft fra kjøkkenet. Da først kjente jeg hvor sulten jeg var. Forretten var hjemmelaget suppe som smakte fortreffelig, og jeg fikk påfyll på påfyll. Så var det hovedrett, og vi tok godt for oss av maten alle sammen. Ungene hadde selvlagd bursdagssang, som ble framført…
-
Livets broderi
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Blir de mange nok, korsstingene, blir de til et bilde. Jeg sitter her og broderer. Jeg syr korssting, det ene etter det andre. Og når det er blitt mange nok av disse stingene, blir det et motiv. Akkurat nå holder jeg på med forhjulet til en sykkel. Og når jeg får brodert hele sykkelen, en kurv med ei lita jente opp i og mora som gir henne et kyss – i all hemmelighet – gjemt bak en stråhatt, ja, når alle de vakre, fargede korsstingene blir smeltet sammen til et bilde, da er broderiet ferdig. Så vil jeg spanderer glass og ramme på det.…
-
Fru Følelse og herr Fornuft
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Ulike steiner passer godt sammen og utfyller hverandre. Fru Følelse og herr Fornuft har kjent hverandre i evigheter. Selv om de ikke alltid er på bølgelengde, er de gode venner, ja, til tider svært gode venner. De har vanket sammen siden tidenes morgen, har hatt «håndfølge» og kastet forelskede blikk, og sendt hverandre «hjerteogsmertebrev». De har omfavnet hverandre kjærlig, og de har kranglet så busta fyker. De har ledd sammen og de har grått sammen. Men han har aldri fridd, selv om han ofte har hatt lyst. Hun har hengt opp misteltein, men aldri villet kysse ham under den. De har et forhold, som…
-
Søskenglede
Tekst og foto. Birgitte Simensen Berg Det var fredag kveld. Det var sommer og solskinn. Det bærtet forsiktig utenfor huset, og jeg ropte farvel og lukket den blå utgangsdøra omkranset av en villig og vilter humleplante. Bilen stod tålmodig og ventet med en blid og lyskledd Kjetil bak rattet. Vi var fire i bilen. Fire forventningsfulle venner på vei inn til Fornebu. I baksetet lå en brun og snill teddybjørn pakket inn i fargerikt papir, og med en lyseblå konvolutt stukket inn under båndet. Bilen gynget behagelig innover på den brede motorveien, mens sola la seg lavt i horisonten,tittet nysgjerrig gjennom bilvinduet og kilte oss skøyeraktig i nakken. Bilen ble…