-
Bedre å være fattig og hel i sin ferd enn å være rik og gå krokveier.
-
Skitne fingre
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg røsker og drar. Og føler meg som Gamla, men uten Gubben, som stod og dro og ikke fikk opp rota. Villvinen er blitt for vill og rota presser seg fram i den svarte jorda, som en kjempemark med tusen bein. Jeg får, etter utrolig mye fysisk slit og iltre spadestikk, dratt opp en enorm klumsedeise av ei morsrot, som jeg ser har gitt næring til mange etter etterkommere. Men hennes små og store rotbarn har strukket seg langt vekk og etablert seg i kroker og kriker rundt omkring i bedet. Jeg gir fort opp å granske og få kartlagt den slekta. Men noen…
-
Man kan spre lys omkring seg på to måter: Enten ved selv å være lyset, eller være speilet som kaster lyset tilbake.
-
Å ha kjent poesien er som å ha utvidet sitt hjertes muligheter for glede og sorg.
-
Jeg sørget over at jeg ikke hadde sko – helt til jeg møtte en mann som ikke hadde føtter.
-
Fornøyelsene har sin pris, men gleden er gratis.
-
Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode. Men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår.
-
De tårene man svelger er meget bitrere enn dem man feller.
-
Inter-Rail og reint sengetøy
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Ut i verden den vide. Hvor alt går på skinner. Vi var tre jenter i vår beste alder: Tenåringer, reiselystne, nysgjerrige, uhøytidelige og røffe. «Ryggen rak og blikket fritt, ja, slike kjekke jenter det vil gamle Norge ha», sang vi for full hals. Ola-bukser med påsydd norsk flagg på låret, t-skjorter og svære ryggsekker. Inter-Rail-billetten hadde vi kjøpt med selvtjente penger. I uker hadde vi levd med hodet ned i grønne jordbærplanter. Plastkurver ble fylt med røde og søte jordbær, som ikke fristet jordbærpikene til noen gratis munnfuller. Synet var mer enn nok. Vi jobbet oss oppover radene med en solsvidd rygg og ømme,…
-
Mist aldri troen på mennesket. Mennesket er som et hav. Selv om noen få dråper er skitne, blir ikke havet skittent.