-
Ville veier
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg ombestemmer meg. Der og da. Hadde tenkt å sykle rett hjem. På asfalt. Under lampelysene. Stjernene og månen er gjemt bak en mørk, regntung kveldshimmel. Og sykkellykten virker ikke. Men jeg har refleksvesten på. Nedi bakken svinger jeg raskt av fra den trygge og kjente asfaltveien. Inn på en skogsvei. Det er bekmørkt. Jeg skimter skogsveien foran meg. Den er litt lysere enn skogen rundt, og jeg vet at den går ganske rett fram. Men hvor er den lille stien som jeg skal følge for å komme ned til boligområdet? Den skal ligge til høyre, rett før en bakke. Dette er jo ganske…
-
Hvis trykket i dusjen er bra, blir jeg glad (Dalai Lama)
-
Snø vibrerer
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Soloppgang over snøhavet i Drammensmarka. Jeg vender byen ryggen. Nå beveger jeg meg inn i en helt annen verden – en verden fylt med stillhet og snø. Ren, hvit snø skaper nervepirrende vibrasjoner. Det første jeg gjør er å sende en takknemlig tanke til løypemannskapet, som lager disse glimrende skisporene. Det er bare å sette skiene oppi og gli sakte eller hurtig framover – ja, plutselig går livet på skinner. Vakkert er det uansett om man går på dagtid eller kveldstid. Sola eller lampelyset får det til å glitre i utallige snøkrystaller – hver og en er helt unik som oss mennesker. Skispor ved…
-
Timer før snøfall
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg fikk e-post med en koselig invitasjon. Som jeg straks takket ja til. Endelig kom dagen, 17. november: På kalenderen stod det “Vera – skogstur”. På bussen oppover til mine barndoms trakter, tenkte jeg på e-postens ordlyd: Vil du være med på skogstur. Jeg tar med rødspritapparat, så steker vi egg og bacon. Nerdammen i høststillhet. Og jeg gleder meg der jeg sitter: til turen, kaffen, egget og baconet. Jeg har kledd meg godt. Det er vinter i lufta. Utenfor bussvinduet er landskapet grått og svart, og jeg ser folk hutrer og haster av gårde. Det er varmt i bussen, og jeg er veldig…
-
Sangtimen: En reise i tid og sted
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Eric Clapton: Reptil (3’25») (instrumental) Her sitter jeg. I min stue. I et rødt trehus fra cirka 1870. I Thornegata. I Drammen – en by som jeg er svært glad i. Her er det kort vei til fjorden, elva og marka, som frister med turer året rundt. I denne byen rusler også trubadur Felix Johansen. Felix Johansen: Fire gummibukser (3’28) (I vår hage, 1998) På veggen i stua tikker uret – og teller sekunder. Pendelen svinger fram og tilbake, og minner meg på at nesten ingen ting står stille. Livet går sin gang. Fra sin bopel i Holmestrand ved Drammensfjorden ser Odd Børretzen spor…
-
Kan du ikke komme deg ut av det, så gå inn i det helhjertet.
-
September
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Plommene i vår lille hage er blitt store, søte og blåfiolette. Treets greiner minner meg om menneskearmer som sleper på tunge handleposer. Vi merker trearmens lettelse når vi plukker greina fri for plommer. Den spretter opp og rister seg i ren glede. Vi putter ei plomme i munnen og biter forsiktig i fruktkjøttet: en søt smak legger seg på tunga. Vi spiser ei plomme til og enda ei, og i løpet av en-to-tre har vi fått i oss flere blåplommer enn vi kanskje har godt av. Treet ved siden av vil også kvitte seg med sin bør – greinene henger fulle av tunge, grønnrøde…
-
Det som beveger deg, beveger andre.
-
Prahas preg
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Vi sliter på Prahas brosteiner, men klarer ikke å sette igjen våre fotavtrykk. Men våre inntrykk sitter. Hells Angels · Norway De er her. I svarte skinnvester og nakne, hårete armer med tatoveringer. Det er verdenstreff for Hells Angels i Praha. Praha virker intim til tross for sin størrelse. Midt på sommeren, i den verste turiststrømmen, er det ikke vanskelig å finne mennesketomme smug. Er vi i det sosiale hjørnet, stikker vi nesa fram og lar oss trekke med av mennesker i alle farger og fasonger. Så kan vi ligge på været og la oss føre til ukjente, som etter hvert som dagene går,…
-
I’ve learned that people will forget what you said, people will forget what you did, but people will never forget how you made them feel.