-
Det som beveger deg, beveger andre.
-
Prahas preg
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Vi sliter på Prahas brosteiner, men klarer ikke å sette igjen våre fotavtrykk. Men våre inntrykk sitter. Hells Angels · Norway De er her. I svarte skinnvester og nakne, hårete armer med tatoveringer. Det er verdenstreff for Hells Angels i Praha. Praha virker intim til tross for sin størrelse. Midt på sommeren, i den verste turiststrømmen, er det ikke vanskelig å finne mennesketomme smug. Er vi i det sosiale hjørnet, stikker vi nesa fram og lar oss trekke med av mennesker i alle farger og fasonger. Så kan vi ligge på været og la oss føre til ukjente, som etter hvert som dagene går,…
-
I’ve learned that people will forget what you said, people will forget what you did, but people will never forget how you made them feel.
-
Moskvametroen – rene kunstverket
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Undergrunnen i Moskva, ofte 80 meter under jordas overflate, gir pendlerne og andre tilreisende, uforglemmelig kunstopplevelser på turen fra A til Å. Og da mener jeg rene i dobbelt forstand: enkelte undergrunnstasjoner er kunstutstillinger. På gulvet, veggen og i taket ses kunstverk, gjerne i mosaikk, som speiler hver sin tidsepoke. Og stasjonene holdes rene og pene selv om det befraktes rundt fire millioner mennesker daglig i Russlands hovedstad, Moskva. Ikke noe søppel eller skittengråe, flattråkkede tyggegummier, ingen tagging eller annet hærverk. Flisene ser skinnende rene ut, og selv 80 meter under jordas overflate er det god luft og behagelig temperatur. Løkkuplenes land Så opp…
-
Trill og trall på rallarvei
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Faktastolpe: Haugastøl – Finse: 27 km Finse – Myrdal: 38 km Finse er høyeste punkt på Bergensbanen med sine 1222 meter over havet Rallarvegen ble anlagt i forbindelse med oppføringen av Bergensbanen på slutten av 1800-tallet De som var med å bygge Bergensbanen ble kalt «rallar», som på svensk betyr trillebår. Rallarne var omflakkende norske, svenske, finske og italienske løsarbeidere 60 menneskeliv gikk tapt i ulykker under byggingen Med medbrakt tante og niste, og på leide sykler er det endelig Rallarvegen som skal prøves. Vi er spente, når toget forlater oss og vi står alene på perrongen på Haugastøl. Et par menn med liten…
-
Change will not come if we wait for some other person or some other time. We are the ones we’ve been waiting for. We are the change that we seek.
-
Middag med Meryl
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Var virkelige Maryl Streep og Vigdis Finnbogadóttir på restaurant Glass? I Drammen? Utrolig – det er nesten for godt til å være sant!!! Sist onsdag var jeg invitert i middagsselskap med en oscarvinner og en ekspresident, selveste Meryl Streep og Vigdis Finnbogadóttir. Magisk å få dele en kveldsstund sammen med slike fascinerende og fantastiske kvinner. Drømmen om Drammen Damene hadde lenge hatt en drøm om å besøke Drammen. De kom med flytoget tidlig på ettermiddagen, og på perrongen stod min mor og jeg. Før middagen ønsket damene en sightseeing i byen. Vi ruslet over Strømsø torg, og skulpturen Waterice falt i smak. – Fantastic, utbrøt…
-
Siste dag for Emmie
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Stille og forsiktige Emmie er en liten, mørk flekk i den hvite, lange korridoren. Hun svinger moppen med kvikke tak. Fra den ene sida til den andre, en–to–tre, en–to–tre. Den fører seg like lett på dansegulvet som en vever ballerina. Moppeføring er tydeligvis noe Emmie kan. Hun retter ryggen og kikker seg tilbake. Godt over halvveis nå. Og så lar hun blikket hvile på det slitte og møkkete gulvet foran seg. Ja, det er bare å krumme ryggen og sette i gang, tenker Emmie i sitt stille sinn. Som tenkt – så gjort. Gulvet under henne blir blankt og rent, selv krokene får et…
-
Toget er gått
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg står igjen på perrongen. Og ser. At toget beveger seg raskere og raskere – og til slutt forsvinner i det fjerne. Jeg står fremdeles på det samme stedet. Med tjukke vinterstøvler i kald snø. Fremdeles holder jeg krampaktig fast i den tunge kofferten. Den er så tung. Av fortvilelse og håpløshet. Og lett sommertøy, som med ett kjennes blytungt. Toget er gått og jeg står igjen. Alene på perrongen. En svart prikk i alt det hvite. En liten prikk i en stor by. Hva gjør jeg nå? Jeg må rekke flyet. Jeg har alle billettene til vennene som venter på flyplassen. De er…
-
Maldivene: Indiske havs blomst
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Inne durer klimaanlegget monotont. Utenfor slår bølgene taktfast og tungt mot stranda. Morgenfuglene kvitrer energisk. Et stille sus høres fra de store kokospalmene, som hviskende ber oss stå opp-stå opp. Ritz-ritz: Riva til den unge gutten tar med seg fargerike kronblader og vissent bladverk. Hver morgen rakes og ryddes det under frodige busker og trær. En hane spankulerer stolt forbi med fargerike fjær. På en armlengdes avstand ligger en gråbrun påfugl tålmodig og ruger på fem store egg. Sola svikter ikke i dag heller. Den er oppe for lengst, og har nesten gitt opp håpet om å dra oss opp av senga. Men, omsider…