-
Ballen triller videre
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Håndballspilleren av Oddmund Raudberget utenfor Drammenshallen. Vi er klare til ny kamp – drøyt tretti år etter at vi løp inn på banen for første gang. I våre svarte og gule drakter. Sturlafarger. Med nummer på ryggen. Håndball med klister på. Slitte joggesko med hardknyttede lisser. Publikum som heiet fra sidelinja. Vi løp, vi hoppet, vi kastet, vi bommet, vi scoret. Innbyttere på benken og sju spillere på banen: målmann, vingspiller, back og strekspiller. Vi vendte vår egen målmann ryggen, og stod ansikt til ansikt med motspillerne. Kapteinen gikk fram. En mynt ble kastet til værs, tatt i mot i svevet og lagt elegant…
-
Tallinn: Minner innenfor middelaldermuren
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Fluesopp stod på menyen hos vikingene som ønsket å bli berserke, men de klarte ikke å forsvare dronning Astrid og Olav Tryggvason. De ble kidnappet av estlenderne og solgt som slaver. Idyll i gamle Tallinn. At Tallinn står på UNESCOs liste over verdensarven, skjønner vi godt, der vi vandrer rundt i brosteinsbelagte gater. En solid middelaldermur har slått ring om gamlebyen Vanalin. Innenfor bymuren står høye, smale hus og viser godt naboskap ved å dele vegg med hverandre. Skulder ved skulder, trygt og fredelig. Sitt eget særpreg viser huseieren i valg av farger på murfasadene. Utenfor bymuren er Tallinn som andre storbyer med sine…
-
Med sykkel på eventyrstien
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sett deg på sykkelsetet og lev livet. Bak sykkelstyret ser, hører og lukter du en ny verden, som omslutter deg på alle kanter. Foran sykkelhjulet ligger eventyrstien. Ta gjerne med reisefølge. Fire eller flere par øyne ser mer enn ett par. Moro er det også å ha noen å dele opplevelsene med der og da – og gjerne i ettertid. Vi er jenter på tur. Tidligere kolleger som holder kontakten på to hjul. Hvert år tar vi forskjellige turer, og nå skulle turen legges til lavlandet: Drammen-Hokksund tur/retur, en strekning på cirka 3,5 mil. Vi venter og venter. Endelig slår været til med blå…
-
Ville veier
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg ombestemmer meg. Der og da. Hadde tenkt å sykle rett hjem. På asfalt. Under lampelysene. Stjernene og månen er gjemt bak en mørk, regntung kveldshimmel. Og sykkellykten virker ikke. Men jeg har refleksvesten på. Nedi bakken svinger jeg raskt av fra den trygge og kjente asfaltveien. Inn på en skogsvei. Det er bekmørkt. Jeg skimter skogsveien foran meg. Den er litt lysere enn skogen rundt, og jeg vet at den går ganske rett fram. Men hvor er den lille stien som jeg skal følge for å komme ned til boligområdet? Den skal ligge til høyre, rett før en bakke. Dette er jo ganske…
-
Hvis trykket i dusjen er bra, blir jeg glad (Dalai Lama)
-
Snø vibrerer
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Soloppgang over snøhavet i Drammensmarka. Jeg vender byen ryggen. Nå beveger jeg meg inn i en helt annen verden – en verden fylt med stillhet og snø. Ren, hvit snø skaper nervepirrende vibrasjoner. Det første jeg gjør er å sende en takknemlig tanke til løypemannskapet, som lager disse glimrende skisporene. Det er bare å sette skiene oppi og gli sakte eller hurtig framover – ja, plutselig går livet på skinner. Vakkert er det uansett om man går på dagtid eller kveldstid. Sola eller lampelyset får det til å glitre i utallige snøkrystaller – hver og en er helt unik som oss mennesker. Skispor ved…
-
Timer før snøfall
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg fikk e-post med en koselig invitasjon. Som jeg straks takket ja til. Endelig kom dagen, 17. november: På kalenderen stod det “Vera – skogstur”. På bussen oppover til mine barndoms trakter, tenkte jeg på e-postens ordlyd: Vil du være med på skogstur. Jeg tar med rødspritapparat, så steker vi egg og bacon. Nerdammen i høststillhet. Og jeg gleder meg der jeg sitter: til turen, kaffen, egget og baconet. Jeg har kledd meg godt. Det er vinter i lufta. Utenfor bussvinduet er landskapet grått og svart, og jeg ser folk hutrer og haster av gårde. Det er varmt i bussen, og jeg er veldig…
-
Sangtimen: En reise i tid og sted
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Eric Clapton: Reptil (3’25») (instrumental) Her sitter jeg. I min stue. I et rødt trehus fra cirka 1870. I Thornegata. I Drammen – en by som jeg er svært glad i. Her er det kort vei til fjorden, elva og marka, som frister med turer året rundt. I denne byen rusler også trubadur Felix Johansen. Felix Johansen: Fire gummibukser (3’28) (I vår hage, 1998) På veggen i stua tikker uret – og teller sekunder. Pendelen svinger fram og tilbake, og minner meg på at nesten ingen ting står stille. Livet går sin gang. Fra sin bopel i Holmestrand ved Drammensfjorden ser Odd Børretzen spor…
-
Kan du ikke komme deg ut av det, så gå inn i det helhjertet.
-
September
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Plommene i vår lille hage er blitt store, søte og blåfiolette. Treets greiner minner meg om menneskearmer som sleper på tunge handleposer. Vi merker trearmens lettelse når vi plukker greina fri for plommer. Den spretter opp og rister seg i ren glede. Vi putter ei plomme i munnen og biter forsiktig i fruktkjøttet: en søt smak legger seg på tunga. Vi spiser ei plomme til og enda ei, og i løpet av en-to-tre har vi fått i oss flere blåplommer enn vi kanskje har godt av. Treet ved siden av vil også kvitte seg med sin bør – greinene henger fulle av tunge, grønnrøde…