-
En selvplukkers bedrøvelige historie
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg I uker har jeg kjørt forbi jordbæråkre, hvor bare jordbærplukkernes rygger skimtes mellom de grønne, snorrette radene. – Huff ja, sukket jeg høyt. – Jeg skulle jo ha plukket jordbær. Min søster, et handlingens menneske, bestemte at ting skulle gjøres før det var for seint. Onsdag morgen regnet det, men det klarnet opp ut over dagen, og da vi la i vei på ettermiddagen tittet sola fram bak skydekket. Bilen var full av optimistiske unger. Ungenes optimisme sluttet etter én kurv. Jordbærplukking var kjedelig, dermed basta. Trusler og bønner hjalp ikke, min søster og jeg ble stående igjen med resten av kurvene – som…
-
Høstbilder (II)
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Høsten bærer frukter. Det bugner om høsten. Trær og busker bærer tungt sine frukter, kneiser nesten i bakken som er en høygravid kvinne og må noen ganger støttes av en stokk for å holde seg oppreist. Gavmildt drysser glasseplene ned i gresset, og ber om at fruktene blir plukket. Tennene kan settes i det saftige fruktkjøttet og nytes «in natura», eller omskapes til syltetøy og fruktgrøt. Det bobler av C-vitaminer i kjeler og saftkoker, og hyllene i kjelleren blir fylt: på rekke og rad står de som tinnsoldater med etikker på magen: bringebær-, rips-, solbær-, stikkelsbær-, blåbær- og jordbærsyltetøy med riktig dato og årstall…
-
Piknik
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Nahm-nahm, her er det mange fristende munnfuller. Det var en helt vanlig hverdagsmorgen, klokka hadde ennå ikke slått ni slag. Litt dorsk og slapp i kroppen satt jeg på jobben. Kaffen hadde ennå ikke begynt sin oppvekking av de forskjellige kroppsdelene, for det er langt ut til langfingerens fingertupp. Da kimte telefonen på kontorpulten. Hjertet hoppet litt, men høyre hånd strakk seg refleksmessig etter det illsinte telefonrøret. – Hei, sa en svært blid og morgenfrisk stemme i den andre enden av telefonledningen. – Hei og god morgen, svarte jeg. – I dag inviterer jeg på piknik. Jeg kommer til deg klokka 11.00, fortsatte den…
-
Kaffe på senga
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Kaffe smaker og kvikker opp. Det dufter. Det pusler. Lette skritt høres på kjøkkengulvet. En svak nynning. Vann som koker. Svak klirring av krus som settes på et brett. Ei dør som åpnes og lukkes. En blid stemme ønsker meg en riktig god morgen. Jeg reiser meg søvntung opp av den dype sengebrisken og gnir søvnen forsiktig ut av øynene. Neseborene vibrerer av henrykkelse: Det lukter deilig kaffe. Og for en fin start på dagen. Kaffe på senga. Tusen takk! Jeg griper rundt det romslige kruset og nipper forsiktig til den varme kaffen. Jeg kjenner at det gjør godt. Det gjør utrolig godt å…
-
Regnskog
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sola dytter meg framover med sine varme stråler, og lager en skyggefigur som holder følge med meg som en trofast venn. Ei t-skjorte, en shorts og et par joggesko er hele turutrustningen. Jeg går kjapt bortover asfalten, som snart går over i en skogssti. Byens larm og jevne dur blir avløst av fuglekvitter og vindsus i tretoppene. Treets topp gjemmer mange flyvedyktige skapninger. Jeg nyser og med ett er jeg omgitt av flaksende fugler som flyr opp fra skogsbunnen. De flyr redde opp og bort, og jeg blir stående å speide etter dem. Jeg kjenner at jeg er litt lei meg for all ståheien…
-
August
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Plukk, plukk de blå bærene fulle av antioksidanter. Det er noe maskulint over august – så det er vel naturlig at det også er et mannsnavn? Det lyder litt tungt og kanskje litt trist? Au og gust, ja gusten, da den sommerbrune huden etter hvert får tilbake sin mer naturlige bleke farge. Den tapte feriefargen minner oss kanskje om at vi må ta farvel med sommer og sandaler og gjøre oss klare til høst og gummistøvler? Vi står på en måte med ett bein i sommer og ett i høsten. Vi vakler litt, der vi prøver å legge tyngdepunktet på sommerbeinet. Vi ber så…