Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Mennesket er et sosialt vesen. Det trives blant alt som vokser og gror: Grønne vekster, og blant firbeinte og tobeinte skapninger. I dag som vi lever i små kjernefamilier, kanskje langt vekk fra slekt og venner, melder det seg noen ganger et kontaktbehov for mor og far, lillesøster og Les mer omBesøk[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Han var ung og sterk. Han fant ei tomt, og stakk spaden dypt i den mørke jorda. Han gravde fra morgen til kveld. Han svettet og fikk træler i håndflatene. Han dro en skitten hånd gjennom den viltre luggen, og fikk jord i ansiktet og under neglene. Han lot Les mer omByggmesteren[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Tomme stoler som venter. Hun banker på, men ingen svarer. Merkelig. Hun legger øret inntil og hører svak hulking innenfor. Døra er åpen. Hun banker på nytt, går inn og roper et forsiktig hallo. Hulkingen kommer fra stua. – Hei Elise, det er Emme. Hun går inn i stua Les mer omMaskefall[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Ballonger brukes når noe eller noen skal feires. Vindusviskerne går fram og tilbake. Fram og tilbake. Vanndråpene smeller i frontruta. Været er like mistrøstig som han sjøl føler seg. Han kikker på armbåndsuret. Klokka er 12.00, og det er fem timer til selskapet skal begynne. Moras 70-års lag skal Les mer omDen fortapte sønn[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Rose på en kvist enten med eller uten torner. Jeg heter Rose. Jeg er ikke vever, vakker og velduftende. Qvist er etternavnet mitt: Rose Qvist. Jeg har foreldre med humor. Ha! Mine to søstre heter Linn og Siv. Linn Qvist og Siv Qvist. Ingen av foreldrene mine er botaniker Les mer omSlektstre med grein og Qvist[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Vi hører til stadighet sukk og stønn over manglende sosialt nettverk og nærhet til familie og venner. Aldri før har alt gått så fort som nå, og aldri har vi hatt dårligere tid: Jobb og hjem tar nesten all min tid. Jeg har ikke tid til meg sjøl en Les mer omTider skal komme[…]