-
Besøk
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Mennesket er et sosialt vesen. Det trives blant alt som vokser og gror: Grønne vekster, og blant firbeinte og tobeinte skapninger. I dag som vi lever i små kjernefamilier, kanskje langt vekk fra slekt og venner, melder det seg noen ganger et kontaktbehov for mor og far, lillesøster og storebror. Voksenkontakt blir ofte dekket via jobben, barn- og ungdomskontakt via barnehage og skole, men den hjemmeværende må ofte forlate huset og åpne egne dører for gjestemottak. Men i nærmiløet er det kanskje få som er i samme hjemmeværende situasjon, da de fleste hopper ut i arbeidslivet igjen så fort de kan. For det er…
-
Byggmesteren
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Han var ung og sterk. Han fant ei tomt, og stakk spaden dypt i den mørke jorda. Han gravde fra morgen til kveld. Han svettet og fikk træler i håndflatene. Han dro en skitten hånd gjennom den viltre luggen, og fikk jord i ansiktet og under neglene. Han lot tankene vandre mens han grov. Han drømte. Han så for seg et drømmehus. Et solgult hus med hvitmalte vinduskarmer. Han så en grønn plen og klatreroser som vokste langs veggen i ly for vinden. Han så for seg glade unger som hoppet, stupte kråke og sparket fotball, og ei kone som lukte i grønnsaksbedet like…
-
Maskefall
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Tomme stoler som venter. Hun banker på, men ingen svarer. Merkelig. Hun legger øret inntil og hører svak hulking innenfor. Døra er åpen. Hun banker på nytt, går inn og roper et forsiktig hallo. Hulkingen kommer fra stua. – Hei Elise, det er Emme. Hun går inn i stua og finner søsteren gråtende over middagstallerkenen. – Så fint du har gjort, sier hun og kikker på det dekkede bordet. Elise snur seg rasende med røde, våte øyne og rennende snørr fra nesa: – Fint! Har jeg endelig klart å gjøre noe fint nå. Det var jaggu meg på tide. 60 år og endelig har…
-
Den fortapte sønn
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Ballonger brukes når noe eller noen skal feires. Vindusviskerne går fram og tilbake. Fram og tilbake. Vanndråpene smeller i frontruta. Været er like mistrøstig som han sjøl føler seg. Han kikker på armbåndsuret. Klokka er 12.00, og det er fem timer til selskapet skal begynne. Moras 70-års lag skal feires med pomp og prakt – med slekt og venner og gud vet hva. Fytterakker’n, han skulle gitt hva som helst for å slippe unna. Han svinger inn til sida og parkerer foran ei veikro. Han finner seg et vindusbord og bestiller en lett lunsj. Han spiser og leser avisa. Med store, fete bokstaver står…
-
Slektstre med grein og Qvist
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Rose på en kvist enten med eller uten torner. Jeg heter Rose. Jeg er ikke vever, vakker og velduftende. Qvist er etternavnet mitt: Rose Qvist. Jeg har foreldre med humor. Ha! Mine to søstre heter Linn og Siv. Linn Qvist og Siv Qvist. Ingen av foreldrene mine er botaniker eller gartner, men noen kraftige skapninger av arten homo sapiens er dem begge. Så hvorfor sette slike navn på oss uskyldige småkryp, som helt sikkert ville arve de svære, formløse kroppene deres? Om opphavet vårt er ondskapsfullt, ja, det har vi spurt dem om mange ganger – naturligvis uten å få et skikkelig svar. Det…
-
Tider skal komme
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Vi hører til stadighet sukk og stønn over manglende sosialt nettverk og nærhet til familie og venner. Aldri før har alt gått så fort som nå, og aldri har vi hatt dårligere tid: Jobb og hjem tar nesten all min tid. Jeg har ikke tid til meg sjøl en gang. Jeg er så stressa. Grunnene er like mange og plagsomme som insekter en varm sommerdag. Moteord som kvalitetstid og tidsklemme kvelser oss nesten. Tida hersker over oss. Hvordan skal du bli dets hersker og gjøre dine erobringer? Hvordan skal du få kontroll over tida og gjøre den til din tjener? Kanskje du bør snu…