-
Ferietid
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er mange som koser seg på og i vannet. Vi kommer fram til skogstjernet. Det er tidlig om morgen, lufta er klar og vannet har en fin krusning på overflaten. Vi løfter av kanoen fra biltaket og bærer den ned til stranda. Og sjøsetter den. Vi setter oss oppi med nistekurven full av god mat og drikke, og legger fra land. Langs kanten av vannet padler vi under trær som strekker seg langt utover og ned mot vannet, som om de ønsker å drikke av den med greinene. Et andepar med unger svømmer i treets skygge, og vi glir sakte forbi. Så legger…
-
Inter-Rail og reint sengetøy
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Ut i verden den vide. Hvor alt går på skinner. Vi var tre jenter i vår beste alder: Tenåringer, reiselystne, nysgjerrige, uhøytidelige og røffe. «Ryggen rak og blikket fritt, ja, slike kjekke jenter det vil gamle Norge ha», sang vi for full hals. Ola-bukser med påsydd norsk flagg på låret, t-skjorter og svære ryggsekker. Inter-Rail-billetten hadde vi kjøpt med selvtjente penger. I uker hadde vi levd med hodet ned i grønne jordbærplanter. Plastkurver ble fylt med røde og søte jordbær, som ikke fristet jordbærpikene til noen gratis munnfuller. Synet var mer enn nok. Vi jobbet oss oppover radene med en solsvidd rygg og ømme,…
-
Under og over
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg En fisk på kroken. Det er mørkt og vått. Strømmen får sjøgresset og algene til å svinge seg rundt i en sakte, virvlende dans. De grønne kroppene svaier, mens føttene står plantet godt fast. Litt rart og litt grasiøst. Småfiskene svømmer nysgjerrige rundt og er på evig jakt etter noe å putte i munnen. En blank krok med en sprellende meitemark henger og lokker rett foran øynene på dem, men fiskene biter ikke på. – Åh, for en dum fisker. Tror han at vi gidder å bite på noe sånt, tenker den den eldste og klokeste fisken, og nipper forsiktig borti meitemarken. Han elsker…
-
Mars
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Kulda slipper taket. Svært motvillig glir kuldegradene ut av de kvasse klærne til vinterdyret, som fekter, brøler og prøver desperat å holde tilbake byttet sitt. Som et lyssky troll trekker det seg fornærmet inn i den mørke hulen, og legger seg ned med de store potene over øynene. Dyret har bestemt seg for ikke å komme ut før nettene igjen blir lange. Først er barna i bakken, så blir de etterfulgt av damene. Hver mandag er det lek og moro i slalåmbakken. Brattbakken er full av lærevillige kvinner og én instruerende mann. Tålmodig forklarer og oppmuntrer Knut skidamene sine. Så slipper han – den…
-
August
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Plukk, plukk de blå bærene fulle av antioksidanter. Det er noe maskulint over august – så det er vel naturlig at det også er et mannsnavn? Det lyder litt tungt og kanskje litt trist? Au og gust, ja gusten, da den sommerbrune huden etter hvert får tilbake sin mer naturlige bleke farge. Den tapte feriefargen minner oss kanskje om at vi må ta farvel med sommer og sandaler og gjøre oss klare til høst og gummistøvler? Vi står på en måte med ett bein i sommer og ett i høsten. Vi vakler litt, der vi prøver å legge tyngdepunktet på sommerbeinet. Vi ber så…
-
Sardiner på Sardinia
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sola leker gjemsel bak skyene. Når vinterværet herjer som verst med kropp og sjel, drømmer vi noen ganger om endeløse badestrender og ei trofast sol. Ei sol som er festet som ei vakker brosje mot en himmelblå bakgrunn. Ei solbrosje som blender oss og får tusenvis av små diamanter til å glitre i en havoverflate, som kruser seg av vellyst. Noen ganger hender det at drømmer går i oppfyllelse. Plutselig har vi varm, hvit sand under føttene. Over oss ei sol som skinner fra morgen til kveld. Foran oss en parasoll og ei solseng. Og et blågrønt hav. Vi løper uti og lar det…