Jeg saa det i vaar som en svulmende Knop. Jeg saa det, da Solstraalen lukkede det op. Jeg saa det i sommer, mens Maaltrosten sang. Jeg saa det i høst, da det visnende hang. Jeg saa det i dag som det gulnende Blad at dale mod Jord, medens Høstvinden kvad. Lad falde! Lad dækkes af Les mer omLøv[…]
Tekst: Marie Takvam. Foto: Birgitte Simensen Berg September, dine auger har glimt av is under den klåre kvelving. Eg kler meg i silkekjole og dansar varmen i meg. Du skrattar med raudt visnande gras for mine føter og kvit røyksopp i hagen. Tropiske stormar herjar mitt blod. Snart varm, snart kald. Alt skjer langt, langt borte Les mer omSeptember[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg En bladdusj er oppfriskende og får latteren fram. Vinter – vår – sommer – høst. Endelig er den klare årstida her igjen. Disse kjølige morgener og kvelder, som får oss til å kneppe igjen jakka. Når sola gjemmer seg bak ei sky eller tar kvelden, merker vi godt at Les mer omHøstbilder (I)[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Plukk, plukk de blå bærene fulle av antioksidanter. Det er noe maskulint over august – så det er vel naturlig at det også er et mannsnavn? Det lyder litt tungt og kanskje litt trist? Au og gust, ja gusten, da den sommerbrune huden etter hvert får tilbake sin mer Les mer omAugust[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Oktobersola speiler seg i Elveharpen og Drammenselva. Kalenderen vår blir tynnere og tynnere, da vi river av ett og ett tallark for hver dag som går. Tida kommer, er et annet utsagn, men vår kalenderen blir ikke tykkere av hvilket verb vi bruker. Som regel er det koseligere med Les mer omOktober[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Høsten maler naturen med sin brede pensel. Den grønne åsen er full av fargespetter i rødt, gult og oransje. På en menneskekropp ville de samme fargeflekkene ha varslet sykdom og fordervelse, mens det er helt normalt i naturen når kalender viser høst, snart vinter. At ting faller ned er Les mer omFarger i hvitt[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Plommene i vår lille hage er blitt store, søte og blåfiolette. Treets greiner minner meg om menneskearmer som sleper på tunge handleposer. Vi merker trearmens lettelse når vi plukker greina fri for plommer. Den spretter opp og rister seg i ren glede. Vi putter ei plomme i munnen og Les mer omSeptember[…]