Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Kanskje lurest med dyr i friluft? Jeg kom fra jobb. Og fornøyd. Jeg hadde fått unna alt jeg skulle og skrivebordet mitt var fritt for oppsamlet gjøremål. Bare linjalen, viskelæret, pennene og hullmaskinen lå vaktsomme på den lakkerte eikeflata – klare til nytt angrep på en voksende papirhaug. Den store, brune veska hvilte tungt over høyre skulder og venstre hånd knuget hardt rundt bærestolpen til bagen, hvor liter på liter med melk gynget taktfast fram og tilbake. Den hvite væska var blytung og jeg fryktet at armen ville strekke seg flere centimeter før jeg kom fram til det røde huset mitt. Selv om den…