Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Telefonen ringer. Den mørke aprilnatta gjør at mitt bleke ansikt speiles i vinduet, som vender ut mot Hauges gate. Det er lensmann i Sande som ringer. Han forteller at en kvinne kommer til krisesenteret om én time. En beboer, som ennå ikke har gått til ro for natta, og jeg setter i gang kaffetrakteren og smører brødskiver. Timen går og flere timer med den. Så ringer lensmann igjen og sier at kvinnen har ombestemt seg. Hun tør ikke komme, da mannen hennes har arbeidet på taket og vet hvordan han skal komme seg inn i huset. Natta blir veldig lang, og jeg kjenner på…