-
Fire på kontoret
Tekst: Birgitte Simensen Berg Drammen kommunens visjon sier at vi skal ha lagånd. Har du noen idrettslige og kommunale tanker om lagånd? Tore Justad – Drammen Eiendom KB: Tore var på tidlig 70-tallet en svært habil langdistanseløper både på 5.000 og 10.000 meter, sistnevnte distanse ble unnagjort på 29,18! Sjøl karakteriserer han seg som seig og treig…… På idrettsbanen Det viktigste i idrett er lagånd, og være målrettet mot resultater. God lagånd er når ting går av seg sjøl – at folk vet hva de har å gjøre. Laglederen setter sammen et team, som drar lasset i samme retning. Idretten lærte meg veldig mye, og jeg ser en stor sammenheng…
-
Julebord
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Pyntet seg til julebord. Nå har tida brakt oss dit igjen. Vi er midt i det. Midt i julebordstida. Oppslag blir hengt opp og vi kan lese om når og hvor etegildet skal finne sted, om pris og tilbud. Vi melder oss på og kikker i klesskapet om det er noen lekre og utfordrende plagg som henger og dingler på kleshengeren. Og selvsagt er det et stort utvalg! Det er bare å velge og vrake: kort eller langt, vidt eller trangt, rødt eller svart, bomull eller silke. Ja, dette kommer til å bli valgets kval. Plagg på plagg har vel ennå ikke gått av…
-
Sjef
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg To som slipper å dra til arbeidsplassen. De svømmer sammen i matfatet. Sjef kan alle bli. Men ikke alle egner seg like godt til det, eller ikke i det hele tatt. Noen er blitt plassert i sjefsstoler på grunn av faglig dyktighet, og hvis de i tillegg har gode egenskaper som medmenneskelighet, omsorgsevne og empati, kan de sikkert sitte i stolen med god samvittighet. Andre har fått sitt eget kontor og sin høye sjefsstol på grunn av ansiennitet, maktlyst og en fuktig, stor tunge. Når de først er kommet bak det blanke og strømlinjeformede bordet har de glemt hvor de kom fra og hvem…
-
Bergen
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Nahm-nahm, fiskesuppe! Bergen ligger foran mine føtter. Det glitrer der nede av blinkende diameter i gult, rødt og oransje. Neonlysene slår seg på og av ved hjelp av en usynlig bryter. På et stort område virker det som om strømmen er «gått». Det er det mørke havet som glimrer med sitt fravær av lys. Høyt over hodet mitt er det en himmel full av stjerner. Jeg selv er en mørk liten flekk omgitt av blinkende lys og stjerner. Jeg blunker og suger inn synet fra toppen av Fløien. Jeg tørker bort en tåre skapt skapt av vinden og jeg tørker bort en tåre til…
-
Et kort møte
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Kollega + kaffe = god morgenstund. Et kort møte kan vekke til live mange minner. Hendelser som tydeligvis ligger lageret i glemselens og underbevisstheten dype hav. Det er bare å kaste kroken uti og fiske det opp. Og det er ikke agnet – lengden på møtet som teller – men hva slags minner det knytter seg til vedkommende person. Og at man gir seg selv lov til og tar seg tid til å kjenne etter og glede seg over alle minnene som dukker opp til overflaten igjen. Derfor kan et kortvarig møte – bare på noen få minutter – være kjærkomment nok. Det kan…
-
Menn og mus
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Myke menn får omsorg og oppmerksomhet. Jeg har noen fine arbeidskamerater – enkelte av mennene er nemlig helt spesielle. Kvinner påberoper seg egenskaper som innlevelse, nærhet, omsorg, sympati, ærlighet, åpenhet og mange flere av disse såkalte myke verdiene. Samtidig som vi tror at gutta klatrer hensynsløst oppover karrierestigen, uten å se seg verken til venstre eller høyre. Med ei nese som vender oppover og med en medfødt dristighet, bryr de seg heller ikke om noen av trinna i stigen er litt morkne og usikre. De trinna hopper vi elegant over – spenstige som de er – eller reparerer dem i en fei, for det…
-
Så ble det julebord i år også
Tekst: Birgitte Simensen Berg Firmajulebordet er i full gang. Stemningen stiger i samme takt som flaskenes innhold synker. Og i år som i fjor sitter Jørgensen der og blir blankere og blankere i øynene, heldig som han er som har fått unge, søte Eva på sentralbordet til bords. – Hei, sover du, eller….? Skal det ikke være litt mer akevitt i det lille glasset ditt? – Å, unnskyld… Nei, takk, jeg liker ikke akevitt, jeg. – Liker du ikke akevitt!? Det er jo det som er jul, jo! Han himler oppgitt med øynene og snur seg mot dama på sin andre side, hvor han har mer hell med seg. Hun tar i mot tilbudet…
-
Innenfor og utenfor
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Hårmanken titter så vidt over den tynne lettveggen som er satt opp som en lav mur. Så forsvinner hårtusten, for så å dukke opp til overflaten igjen. Hun hvisker inn i mobiltelefonen, som hun holder tett inntil øret. Det er viktig å være så stille som mulig, så hun ikke forstyrrer kollegene som sitter tett på henne. Hun føler seg fra tid til annen som ei bie i en kube med celleinndeling. Ei av mange flittige bier, som bidrar til den lave summingen i kontorlandskapet. Hver og én har sin rolle og sin plass i landskapet. De dukker ned om morgen – titter opp…