-
Over stokk og stein
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Klar for sykkeltur i skog og mark. For en asfalt-by-syklist som meg er det en ny og spennende erfaring å sykle i marka. Det er så utrolig flott! For det første bærer sykkelen – uten å klage – all bagasjen. Og for det andre fører den meg over lange strekninger på kort tid. Dessuten er det å sykle mindre slitsomt enn å gå. Især i nedoverbakker, da kroppen slipper de store fysiske utskeielser, med ett unntak: det eneste er de tynne fingrene, stakkar, som må holde litt krampaktig på bremsene. Det suser av sted og vi trekker hjelmen lenger ned i panna. Utforkjøring av…
-
Med tre under to bein
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Spenn på deg skia – vakre vinteropplevelser ligger foran dine føtter. Endelig var snøen kommet og endelig kunne jeg feste skia på mine støvlebelagte føtter. Mørket beit seg fast i den kalde snøen, og slapp ikke taket. Utelivet lokket og dro. Halve meg forsvant inn i kleskapet for å finne fram skidressen og skistøvlene. Fram fra kjelleren kom smale, nymotens ski og de gamle, kjære bambusstavene. Stavene og jeg skal følge hverandre helt til én av knekker sammen – det har jeg bestemt helt på egenhånd. Så var jeg endelig klar til årets første skitur. Sportsprestasjonen skulle finne sted en vakker kveld i begynnelsen…
-
Takk for turen!
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg hadde en herlig opplevelse en kveld. Fetteren, 12 år, ville ha meg med på treningsturen sin. Iført markadress, hjemmestrikket topplue og med treski stilte jeg opp til årets første skitur. Vi møttes på hjørnet. Han i kreppdress og med glassfiberski. På beina trasket vi opp til lysløypa. Så deilig det var å få på seg skiene igjen og gli avsted bortover i løypa. Den 12-årige konkurranseløperen hadde lovet å ikke gå i fra meg, så stadig vekk måtte han snu seg for å forsikre seg om jeg fremdeles hang på. Og jeg beint tenna sammen, her skulle ikke jeg forårsake forsinkelse, nei. (Noe…