-
Glade voksne gir glade barn
Tekst: Birgitte Simensen Berg Faktastolper: De kommunale barnehagene på Konnerud har fått velferdsmidler, 9.700,- kroner, som brukes til å skape glede og et godt arbeidsmiljø. Syng i dusjen, i bilen, på sykkel, på tur og sammen med andre! Oppfordringen kommer fra den tyske musikkpsykologen Karl Adamek, som lot 2.000 personer løse matematikkoppgaver. I pausen slappet halve gruppa av, mens de andre ble oppfordret til å synge. Resultatet viste at “sangerne” scoret mye bedre på matematikkoppgavene. Andre studier viser at sang reduserer smerte, lindrer sorg og depresjoner og styrker immunsystemet. Etter å ha sunget i 20 minutter, produserer nemlig hjernen visse signalstoffer som virker positivt både på kropp, sjel og forstand.…
-
Perfekt konsert
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Anne Grethe Preus synger om høy himmel….. Ute er det skumring og vårkald luft. Inne er det mørkt, varmt og røykfylt. I døråpningen blir vi avkrevd 125 kroner og som takk får vi en billett, et stempel på hånda og et håp om en perfekt konsert. Et håp vi deler med mange andre. Det gjelder å være smidig og litt frekk skal man komme seg fram i denne verden av musikkelskere, for alle ønsker seg en plass foran scenen. I lokalet dunker bassen og Lou Reeds velkjente «Walk On The Wild Side» høres. Den høres veldig godt. Hans stemme ligger og svever over den…
-
Santa Lucia
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sankta Lucia kommer før de hellige tre konger. Småhutrende kommer jeg ned på kjøkkenet, tenner lyser og ønsker en ny dag velkommen. På veggen henger årskalenderen: jeg river av gårsdagen med en kjapp håndbevegelse og leser: 13. desember – luciadagen. Hvem var så denne Lucia? Hun var ei ung kvinne som etter legenden led martyrdøden i Syrakus i år 304. Så ble hun helgen og fikk føyd til sankt foran navnet sitt: Sankt Lucia. Lucianatta blir i norsk folketro regnet som årets lengste natt: det kom av at på slutten av middelalderen var 13. desember vintersolvervdagen. Det var den gang da. Nå viser kalenderen…
-
Lillebjørn
Tekst: Birgitte Simensen Berg På scenen står det en gitar på egne bein. Og bak ham står det en litt mer velvoksen og lysere gitar. På det mørke bakteppet vises det små, runde lysglimt. Som stjerner på en mørk natthimmel. Det summer i salen og den store prismekrona i taket kaster et vakkert og bløtt lys rundt i den luksuriøse teatersalen i rødt og gull. Man har forventninger og man venter. På Lillebjørn Nilsen. Visesanger. Hovedstadens sanger. Som synger viser om folk og plasser i Oslo. Applaus. Han bukker og det lange håret dekker det bleke ansiktet. Skjegget er grått. Og han er kledd i svart fra topp til tå.…